Blodfortynnende medisiner: Hva gjør de egentlig?

Mange bruker Albyl-E «for sikkerhets skyld», men forskning viser at det kan gjøre mer skade enn nytte. Her får du oversikten over ulike typer blodfortynnende, hva de gjør og hvem som faktisk har nytte av dem. 🩸

Mange forbinder blodfortynnende med at blodet blir «tynnere». Det stemmer ikke helt.

Disse medisinene påvirker hvordan blodet størkner. Målet er å forebygge blodpropp, uten å øke risikoen for blødning mer enn nødvendig.

For å forstå hvorfor vi har ulike typer blodfortynnende medisiner, må vi vite at ikke alle blodpropper er like.

To typer blodpropp

Hvite tromber

• Oppstår i arterier (pulsårer) der blodet strømmer raskt og trykket er høyt.

• Består hovedsakelig av blodplater og fibrin.

• Vanlig årsak til hjerteinfarkt, hjerneslag og røykeben.

• Forebygges best med platehemmere.

Røde tromber

• Dannes i vener (blodårer som fører blod tilbake til hjertet) der blodet beveger seg saktere.

• Inneholder mange røde blodceller fanget i et fibrinnett.

• Typiske eksempler er blodpropp i beina (dyp venetrombose) og i lungene (lungeemboli).

• Forebygges best med antikoagulasjonsmedisin.

  
  

1: Platehemmere

Platehemmere gjør blodplatene «glattere», slik at de ikke klistrer seg sammen for lett

og danner en propp.

Eksempler:

• Albyl-E (acetylsalisylsyre/aspirin)

• Klopidogrel (Plavix)

• Brilique

• Efient

Når brukes de?

• Etter hjerteinfarkt, hjerneslag eller røykeben.

• Etter innsetting av stent i hjertet, ofte i kombinasjon (dobbel platehemming) i en periode.

  
  

Ikke lenger anbefalt for friske personer. Tidligere ble Albyl-E ofte gitt til personer med høy risiko for hjerte- og karsykdom, selv uten tidligere sykdom. Store studier (ASPREE og ARRIVE) har vist at dette gir liten eller ingen forebyggende effekt, men øker risikoen for blødning. Derfor brukes platehemmere i dag kun som sekundærforebygging, altså hos personer som allerede har hatt en hjerte- eller karhendelse.

2: Antikoagulasjonsmedisiner

Når kroppen lager en blodpropp, dannes et nettverk av fibrin som holder den sammen. Antikoagulasjonsmedisiner gjør at dette nettet dannes saktere og svakere,

slik at blodet ikke klumper seg for mye.

Eksempler:

• Eliquis

• Xarelto

• Pradaxa

• Lixiana

• Marevan (brukes særlig ved kunstige hjerteklaffer)

  
  

Når brukes de?

• Ved atrieflimmer, for å redusere risiko for hjerneslag - les mer om dette her.

• Ved dyp venetrombose (propp i bena).

• Ved lungeemboli (propp i lungene).

• Ved kunstige hjerteklaffer (her brukes fortsatt Marevan som standard).

  
  

Dosering tilpasses ofte avhengig av alder, nyrefunksjon og andre sykdommer.

Risiko og bivirkninger

Alle blodfortynnende øker risikoen for blødning. Dette kan være:

• Små blødninger som blåmerker eller tannkjøttblødning.

• Mer alvorlige blødninger, som hjerneblødning eller blod i avføringen.

Vær oppmerksom på:

• Mørk eller blodig avføring → kontakt lege.

• Regelmessig kontroll av blodprosent kan være nyttig, særlig hos eldre.

  
  

Kort oppsummert

• Det finnes to typer blodfortynnende:

  • Platehemmere → forebygger propper i arterier.

  • Antikoagulasjonsmedisin → forebygger propper i vener.

• Albyl-E anbefales ikke som generell forebygging hos friske.

• Bruk alltid blodfortynnende kun når det er medisinsk grunnlag.

• Diskuter med legen din hvilken behandling som passer for deg.