Helsepersonell

Kardiogent sjokk: Hemodynamikk og fysiologi forklart i klinisk praksis. Lær hvordan lav cardiac output, høy CVP og kompensatorisk vasokonstriksjon påvirker behandling. (Del 2 i serien om kardiogent sjokk) Frank-Starlings kurve ved normalt hjerte og ved hjertesvikt Hvorfor denne artikkelen er nødvendig I Del 1  viste vi hvordan kardiogent sjokk ofte overses – særlig når blodtrykk og NEWS-score gir falsk trygghet. Mange pasienter er alvorlig sirkulatorisk kompromittert lenge f

Kardiogent sjokk  er en livstruende tilstand som ofte erkjennes for sent . En viktig årsak er at pasientene ikke alltid fremstår slik vi forventer at en sjokkpasient skal gjøre. De kan ha normalt blodtrykk, relativt beskjedne vitale avvik – og lav NEWS-score. Denne artikkelen viser hvorfor nettopp dette gjør kardiogent sjokk farlig, og hvilke kliniske signaler som bør veie tyngre enn tall alene. NEWS-score Viktigste læringspunkter Kardiogent sjokk kan forekomme med normalt bl

Eksempel på et Shark-fin EKG Et tilsynelatende ekstremt bredt QRS-kompleks på EKG kan i enkelte situasjoner være en fatal feiltolkning. Ved akutt okklusjon av venstre hovedstamme eller proksimal LAD kan massiv ST-elevasjon smelte sammen med QRS og T-bølge og danne det karakteristiske shark-fin-tegnet  – et sjeldent, men ekstremt høyrisikabelt EKG-mønster. Hva er shark-fin-tegnet på EKG? Shark-fin-tegnet beskriver et EKG-mønster der QRS-kompleks, ST-segment og T-bølge fremstår

Akutt okklusjon i arteria circumflexus (CX) er en velkjent diagnostisk utfordring. Selv ved transmuralt infarkt oppfyller bare rundt halvparten av CX-infarkter klassiske STEMI-kriterier på standard 12-avlednings-EKG . Dette gjør CX-infarkt til en hyppig årsak til forsinket revaskularisering, særlig dersom EKG tolkes rigid og uten forståelse for underliggende anatomi og elektrofysiologi. Denne kasuistikken illustrerer et typisk, men ofte oversett, CX-infarktmønster. Prehospita

ICD (implanterbar hjertestarter) er avansert teknologi, men i klinisk praksis oppleves den ofte som vanskelig å forstå – særlig når man skal forklare funksjon, programmering og behandling til pasienter.  I denne artikkelen forklarer jeg på en enkel og faglig presis måte hvordan en ICD fungerer, hva som skiller den fra en pacemaker, og hvordan den detekterer og behandler ventrikulære arytmier med ATP og sjokk. Målet er å gi helsepersonell en praktisk og forståelig oversikt som

Venstregren-pacing , også kjent som left bundle branch area pacing (LBBa-pacing) , er en form for ledningssystem-pacing  der pacemakerstimuli leveres nær hjertets venstre gren ved hjertet eget ledningssystem. Målet er å oppnå mer fysiologisk elektrisk aktivering av ventriklene sammenlignet med tradisjonell høyre ventrikkel-pacing. Metoden har fått økende oppmerksomhet de siste årene, særlig hos pasienter med eksisterende ledningsforstyrrelser, bred QRS og forventet høy pacing

En praktisk og oppdatert klinisk guide Elektrisk storm og incessant ventrikkeltakykardi er livstruende ventrikulære arytmier som krever rask, strukturert og mekanismebasert behandling.  Disse tilstandene representerer noe av det mest krevende innen akutt kardiologi og intensivmedisin, og er forbundet med høy morbiditet og betydelig risiko for hemodynamisk kollaps dersom de ikke håndteres målrettet. Denne artikkelen gir en praktisk, stegvis gjennomgang av vurdering og behandli

Introduksjon Elektrisk storm og incessant ventrikkeltakykardi er blant de mest krevende tilstandene i akutt kardiologi, særlig hos pasienter med strukturell hjertesykdom og implantert device. Rytmediagnostikk og valg av riktig behandlingsstrategi kan være utfordrende, og feilklassifisering av arytmi kan få alvorlige konsekvenser. Denne kasuistikken beskriver et klinisk forløp hos en pasient med iskemisk kardiomyopati og CRT-D ( CRT-D er en hjertesviktspacemaker med innebygd h

Brystsmerter og ST-forandringer på EKG er blant de mest alarmerende og handlingsutløsende funnene i akuttmottaket. Likevel minner denne kasuistikken oss på at verken ST-elevasjon eller ST-depresjon alltid er ensbetydende med akutt koronar syndrom. En grundig vurdering av underliggende fysiologi er avgjørende for å unngå feilbehandling. Kasuistikk En mann i 70-årene med kjent perifer karsykdom innlegges med brystsmerter, tungpust og redusert allmenntilstand gjennom flere uker.

Innledning: hva denne artikkelen dekker En pacemaker er en implanterbar elektronisk enhet som sikrer adekvat hjerterytme når hjertets eget ledningssystem svikter. Denne artikkelen gir en praktisk, klinisk og teknisk gjennomgang av moderne pacemakerbehandling , med særlig vekt på: Indikasjoner for pacemaker Pacemakermoduser (VVI og DDD) AV-intervall, tracking og upper rate behaviour Mode switch Systematisk pacemakerkontroll Tolkning av sensing, terskel og impedans Artikkelen e

Kasuistikk En mann i 80-årene ble funnet sløv. Ved ambulansens ankomst hadde han blodtrykk 73/46 mmHg og puls 25 til 50. EKG viste bredkomplekset bradykardi (frekvens 26). Atropin ga ingen effekt. Han fikk adrenalin. Ved ankomst sykehus var pasienten blek, kald og hypotensiv, med kliniske tegn til lungeødem og akutt nyresvikt. Kreatinin var 260 mmol/L og eGFR 19. Han hadde hyperkalemi med kalium 6.3 til 6.8 mmol per liter og metabolsk acidose med pH 7.27 og bikarbonat 11. Pa

Acute chest syndrome og høyresvikt hos pasient med sigdcelleanemi Kasuistikk En mann i 40-årene fra Vest-Afrika ble innlagt med utbredte smerter i kroppen, inkludert brystet. Han hadde nylig gjennomført en lang flyreise fra Afrika til Norge. Ved ankomst fremsto han klam, smertepreget og somnolent, men lett vekkbar. Klinisk undersøkelse ga ingen spesifikke funn, men pasienten virket alvorlig syk og hadde behov for oksygen på grunn av hypoksi. EKG viste tegn til lungeemboli (le

Kasuistikk En mann med tidligere dyp venetrombose og kjent Leiden-mutasjon innlegges med klemmende brystsmerter under fysisk anstrengelse. Brystsmertene ga seg, men tungpusten vedvarte. Ved innkomst er han sirkulatorisk stabil med puls 90/min og blodtrykk 130/90 mmHg. Han er uten plager i hvile, men blir markant tungpustet ved gange til toalett. Sinusrytme. T-inversjoner V1-V3 og III. S-bølge i V1. Typisk EKG ved lungeemboli EKG viser T-inversjoner i III, antydning til dette

Sykehistorie En ung kvinne innlegges med akutt innsettende hjertebank, varighet omkring tre timer før ankomst. Ved innkomst er hun klam, kald og svett, og oppgir nærsynkope. puls ca. 200/min. EKG ved ankomst viser en bredkomplekset, uregelmessig takykardi. Bredkomplekset uregelmessig takykardi - Pre-eksitert AF Samme EKG, flere komplekser. Standard avledninger Samme EKG, flere komplekser. Prekordiale avledninger Tolkning av EKG Rytmen er uregelmessig, med varierende R–R-inte

En tidligere frisk mann i 40-årene legges inn med brystsmerter som vurderes som atypiske. EKG viser ST-elevasjoner i aVL og i avledningene V2–V3, samt ST-depresjon i II, III og aVF. I tillegg registreres T-inversjoner i (V3)V4–V6. Til tross for de uttalte forandringene har pasienten bevart, store R-bølger i prekordiale avledninger. Ekkokardiografi viser ingen åpenbar hypokinesi, og troponin T er så lav som 4 ng/L. På bakgrunn av EKG-funnene og brystsmerter gjennomføres likeve

En mann i 60-årene opplevde brystsmerter med utstråling til venstre arm og tungpust en morgen. Symptomene tiltok utover dagen. Prehospitalt EKG viste ST-depresjoner i de prekordiale avledningene. Han hadde sinusrytme med puls 120/min. På bakgrunn av dette ble han vurdert som akutt infarktpasient og akseptert for primær PCI. På vei til sykehuset ble pasienten klinisk forverret med fallende blodtrykk, økende oksygenbehov og laktatacidose. Ekkokardiografi Undersøkelsen viste hy