Kardiogent sjokk: når lav NEWS-score og normalt blodtrykk gir falsk trygghet

Kardiogent sjokk er en livstruende tilstand som ofte erkjennes for sent. En viktig årsak er at pasientene ikke alltid fremstår slik vi forventer at en sjokkpasient skal gjøre. De kan ha normalt blodtrykk, relativt beskjedne vitale avvik – og lav NEWS-score.

Denne artikkelen viser hvorfor nettopp dette gjør kardiogent sjokk farlig, og hvilke kliniske signaler som bør veie tyngre enn tall alene.

NEWS-score

Viktigste læringspunkter

• Kardiogent sjokk kan forekomme med normalt blodtrykk

• Lav NEWS-score utelukker ikke alvorlig sirkulasjonssvikt

• Tidlige symptomer kan være uspesifikke, som funksjonssvikt og slapphet

• Kliniske tegn på dårlig perfusjon er avgjørende

• Tall må alltid tolkes i lys av klinikk og fysiologi

Disse poengene illustreres tydelig i kasuistikken nedenfor.

Kasuistikk: funksjonssvikt som første tegn på sjokk

En kvinne innlegges via AMK grunnet akutt funksjonssvikt og redusert allmenntilstand over to uker. Hun har vært tiltagende slapp, spist lite og blitt mer tungpustet. Ingen feber. Ingen brystsmerter.

Ved innkomst:

• våken og svarer adekvat

• afebril

• SpO₂ 96 % på romluft

• blodtrykk 123/93 mmHg

• respirasjonsfrekvens rundt 25

Hun triageres med NEWS-score 4, vurdert som lav–moderat risiko.

Samtidig beskrives hun som:

• kald og klam perifert

• kraftløs

• mentalt treg

• tydelig forverret siste døgn ifølge pårørende

• 
  

Kort tid etter innkomst utvikler hun uttalt sirkulatorisk kollaps, med fall i blodtrykk til 55/41 mmHg under pågående væsketilførsel. Laktat måles til 11 mmol/L.

Akutt ekkokardiografi viser:

• massiv reduksjon i venstre ventrikkelfunksjon (EF 10 - 15%)

• dilatert venstre ventrikkel

• apikal trombe

  
  

Diagnosen kardiogent sjokk stilles.

Hva er kardiogent sjokk?

Kardiogent sjokk oppstår når hjertet ikke klarer å pumpe tilstrekkelig blod til å dekke kroppens behov. Resultatet er utilstrekkelig organperfusjon, vevshypoksi og etter hvert multiorgansvikt.

I motsetning til andre sjokkformer er hovedproblemet ved kardiogent sjokk:

• lavt cardiac output (lav-flow)

Ikke nødvendigvis:

• lavt blodtrykk i tidlig fase

  
  

Dette er et sentralt poeng for å forstå hvorfor tilstanden ofte overses.

Hvorfor kardiogent sjokk ikke alltid ser dramatisk ut

Mange forbinder sjokk med:

• uttalt hypotensjon

• høy puls

• alvorlig respirasjonsbesvær

Kardiogent sjokk passer ofte dårlig inn i dette bildet, særlig tidlig i forløpet.

Pasienten kan ha:

• relativt normalt blodtrykk

• moderat puls

• normal oksygenmetning

Samtidig kan perfusjonen til vitale organer være kritisk redusert.

Problemet er ikke nødvendigvis trykket – men redusert cardiac output

Hva er NEWS-score – og hvorfor kan den lure oss?

NEWS (National Early Warning Score) er et standardisert verktøy som brukes for å identifisere pasienter med økt risiko for klinisk forverring. Den bygger på vitale parametre som respirasjonsfrekvens, oksygenmetning, blodtrykk, puls, temperatur og bevissthetsnivå.

NEWS er utviklet som et track-and-trigger-verktøy, og korrelerer godt med risiko for:

• akutt forverring

• intensivbehov

• korttidsmortalitet (særlig innen 24–48 timer)

  
  

Derfor er NEWS nyttig i triagering og overvåkning.

Begrensninger ved NEWS-score ved kardiogent sjokk

NEWS fanger spesielt godt:

• respirasjonssvikt

• sepsis

• generell fysiologisk stress

  
  

Men NEWS fanger dårlig:

• lavt cardiac output

• perifer hypoperfusjon

• tidlig kardiogent sjokk

  
  

En pasient kan derfor ha lav eller moderat NEWS-score, samtidig som organene får for lite blod.

Dette er en viktig begrensning som må erkjennes i klinisk praksis.

Normalt blodtrykk betyr ikke god sirkulasjon

Et sentralt poeng ved kardiogent sjokk er at:

Normalt blodtrykk ≠ god organperfusjon

Kroppen kan i en periode kompensere gjennom:

• økt perifer motstand

• vasokonstriksjon

Dette kan opprettholde blodtrykket, men på bekostning av:

• perifer sirkulasjon

• nyrefunksjon

• mental klarhet

  
  

I kasuistikken hadde pasienten normalt blodtrykk ved innkomst, samtidig som hun allerede var i ferd med å utvikle livstruende lav-flow-sjokk.

Kliniske røde flagg som ikke bør overses

Ved mistanke om kardiogent sjokk bør følgende funn alltid vekke alarm – uavhengig av NEWS-score:

• kald og klam hud

• smalt pulstrykk

• lav urinproduksjon

• mental påvirkning

• uforholdsmessig slapphet

• forhøyet laktat uten klar infeksjon

• dårlig respons på væskebehandling

  
  

Det er ofte summen av subtile tegn  sammenholdt med funn ved ekkokardiografi som avslører alvorligheten.

Hva lærer denne kasuistikken oss?

Denne pasienten illustrerer tydelig at:

1. Kardiogent sjokk kan debutere med uspesifikke symptomer som funksjonssvikt

2. NEWS-score kan gi falsk trygghet

3. Klinisk vurdering er avgjørende for tidlig erkjennelse

   
   

Kardiogent sjokk har en 30 dagers mortalitet på ca. 40%, tidlig identifikasjon og iverksettelse av nødvendige tiltak og behandling er derfor kritisk.

Hva kommer videre?

I Del 2 går vi grundig gjennom:

• cardiac output

• blodtrykk

• total perifer motstand

• hvorfor mer væske og høyere blodtrykk kan forverre kardiogent sjokk

  
  

I Del 3 ser vi på:

• CVP

• sentralvenøs metning (SvO₂)

• laktat

• hvordan disse brukes i praksis – og når de kan villede

Målet er å gjøre avansert sirkulasjonsforståelse praktisk og klinisk relevant – også for yngre kollegaer.

FAQ

1) Hva er kardiogent sjokk?

Kardiogent sjokk er en livstruende tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til å gi tilstrekkelig organperfusjon. Hovedproblemet er ofte lavt cardiac output (lav-flow), som kan gi vevshypoksi og organsvikt.

2) Kan man ha kardiogent sjokk med normalt blodtrykk?

Ja. I tidlig fase kan kroppen kompensere med vasokonstriksjon og økt perifer motstand, slik at blodtrykket ser “greit” ut. Derfor må klinikk (kald/klam hud, mental påvirkning, lav diurese) vektlegges, ikke bare blodtrykk.

3) Kan NEWS-score være lav ved kardiogent sjokk?

Ja. NEWS fanger best respirasjonssvikt, sepsis og generelt fysiologisk stress, men kan være mindre sensitiv for lav-flow-tilstander. En pasient kan være alvorlig syk med lav/moderat NEWS-score hvis perfusjonen er dårlig uten store avvik i vitale parametre.

4) Hvilke symptomer kan kardiogent sjokk gi?

Symptomene kan være uspesifikke, spesielt tidlig:

• uttalt slapphet/funksjonssvikt

• økende tungpust

• nedsatt matlyst

• svimmelhet eller mental påvirkning

• kald, klam hud

  
  

5) Hva er de viktigste kliniske tegnene på kardiogent sjokk?

Typiske røde flagg er:

• kald og klam periferi

• smalt pulstrykk

• lav urinproduksjon

• mental påvirkning (sløvhet/forvirring)

• høy laktat uten klar forklaring

• dårlig respons på væske

  
  

6) Hvorfor kan kardiogent sjokk forveksles med sepsis eller hypovolemi?

Fordi pasienten kan ha takypné, slapphet og høy laktat – som også ses ved sepsis. Samtidig kan hypotensjon tolkes som væskemangel. Ved kardiogent sjokk er det ofte tegn til lav-flow og stuvning, og pasienten kan bli dårligere av ukritisk væskebehandling.

7) Når bør man mistenke kardiogent sjokk i akuttmottak?

Når pasienten fremstår uforholdsmessig dårlig i forhold til NEWS-score og “pene” tall, særlig ved kald periferi, smalt pulstrykk, lav diurese og mental påvirkning.

8) Hvilke undersøkelser er mest nyttige tidlig?

Tidlig vurdering inkluderer:

• klinisk undersøkelse med fokus på perfusjon (hud, kapillærfylning, mental status, diurese)

• EKG

• blodgass med laktat

• tidlig bedside-ultralyd/ekkokardiografi ved mistanke