top of page

BLOGG
Atrieflimmer
Atrieflimmer


Ablasjon for atrieflimmer: suksessrate, residiv og langtidsresultater
Ablasjon er en av de mest effektive behandlingene for å holde pasienter med atrieflimmer i sinusrytme. Men hvor godt virker egentlig behandlingen? Suksessraten etter kateterablasjon varierer mellom pasientgrupper. Ved paroksysmal atrieflimmer oppnår omtrent 65–75 % varig arytmifrihet etter én prosedyre , mens resultatene ved persisterende atrieflimmer vanligvis ligger rundt 45–65 % . Dersom det gjennomføres flere prosedyrer, kan den samlede suksessraten øke til 75–85 % ved
Faraz Afzal
13. mars


Risiko ved ablasjon for atrieflimmer: Hvor farlig er kateterablasjon?
Kort oppsummert: Kateterablasjon for atrieflimmer har lav dødelighet (<0,1 %) og alvorlige komplikasjoner forekommer hos omtrent 1–2 %. For riktig selekterte pasienter er den forventede gevinsten vanligvis større enn risikoen. Denne artikkelen er en del av vår komplette guide om ablasjon for atrieflimmer hvor vi også gjennomgår suksessrate, teknikk, energiformer og hvem som bør vurderes for behandling. Hva er risikoen ved kateterablasjon? Mange pasienter som vurderer...
Faraz Afzal
5. mars


Atrieflimmer og ablasjon: En klinisk, oppdatert og balansert guide
Atrieflimmer (AF) er den vanligste vedvarende hjerterytmeforstyrrelsen globalt. For noen gir det sporadisk hjertebank. For andre påvirker det arbeidsevne, søvn, fysisk kapasitet og livskvalitet betydelig. Hos enkelte kan det også forverre hjertesvikt eller bidra til redusert pumpefunksjon. Kateterablasjon har de siste årene utviklet seg fra å være en behandling etter medikamentsvikt til å bli en sentral del av moderne rytmekontroll – og hos utvalgte pasienter anbefales det nå
Faraz Afzal
28. feb.


Psykiske plager ved atrieflimmer – angst, depresjon og behandling
Psykiske plager ved atrieflimmer er vanlige. Rundt 30–40 % av pasienter med atrieflimmer opplever angst, uro eller depresjon. Årsaken er ofte uforutsigbare symptomer som hjertebank og tungpust, kombinert med stress og søvnproblemer. Psykiske plager kan forsterke atrieflimmersymptomer, men kan behandles. Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen hos voksne, men påvirker ikke bare hjertet. Mange pasienter med atrieflimmer opplever angst, uro, stress eller depresjon
Faraz Afzal
23. jan.


Er atrieflimmer farlig?
Mange som får diagnosen atrieflimmer spør det samme: Er dette egentlig farlig? Svaret er ikke helt svart–hvitt. Atrieflimmer er som regel ikke akutt livstruende der og da. Samtidig er det en tilstand som, hvis den ikke følges opp riktig, kan føre til alvorlige komplikasjoner over tid. Den øker særlig risikoen for hjerneslag og hjertesvikt. Den gode nyheten er at de fleste med atrieflimmer kan leve et langt og aktivt liv med riktig behandling. Hva er atrieflimmer? Atrieflimmer
Faraz Afzal
17. jan.


Hvordan forebygge atrieflimmer? 6 dokumenterte tiltak som reduserer risiko
Forebygging av atrieflimmer handler om å redusere kjente risikofaktorer. De viktigste tiltakene er: Kontrollere blodtrykket Opprettholde normal kroppsvekt Behandle diabetes og hjertesvikt optimalt Begrense alkoholinntak Være regelmessig fysisk aktiv Disse tiltakene kan betydelig redusere risikoen for atrieflimmer og alvorlige komplikasjoner som hjerneslag og hjertesvikt. Hvorfor er forebygging av atrieflimmer så viktig? Atrieflimmer er den vanligste vedvarende hjerterytmefors
Faraz Afzal
31. des. 2025


Hjertebank – hva kan det være?
Hjertebank er et veldig vanlig symptom som de fleste mennesker opplever minst én gang i livet. Det kan føles som at hjertet slår fort, uregelmessig, hopper over et slag – eller «slår ekstra hardt». Ofte er dette helt ufarlig, men noen ganger kan det være tegn på en underliggende hjerterytmeforstyrrelse som bør vurderes av lege. Hvordan vurderes hjertebank? Når man oppsøker lege for hjertebank, er EKG (elektrokardiogram) det viktigste verktøyet. Et EKG tatt mens du har hjerte
Faraz Afzal
9. nov. 2025


Atrieflimmer – paroksysmal, persisterende og permanent flimmer forklart
Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen – og den kan arte seg på mange måter. 💓
Noen får korte episoder, andre lever med flimmer hele tiden.
I denne artikkelen forklarer vi de tre typene – gjennom historien om Anna.
Faraz Afzal
9. okt. 2025
FOR HELSEPERSONELL
FOR PASIENTER
Svar: Innholdet er rettet mot leger, sykepleiere og annet helsepersonell som arbeider med hjertesykdom.
Svar: Nei. Innholdet erstatter ikke offisielle retningslinjer.
Svar: Innholdet er ment for læring og faglig refleksjon. Kliniske beslutninger må baseres på individuell pasientvurdering og gjeldende retningslinjer.
Svar: Ja. Innholdet oppdateres i takt med ny medisinsk kunnskap.
bottom of page
