Psykiske plager ved atrieflimmer – angst, depresjon og behandling

Psykiske plager ved atrieflimmer er vanlige. Rundt 30–40 % av pasienter med atrieflimmer opplever angst, uro eller depresjon. Årsaken er ofte uforutsigbare symptomer som hjertebank og tungpust, kombinert med stress og søvnproblemer. Psykiske plager kan forsterke atrieflimmersymptomer, men kan behandles.

Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen hos voksne, men påvirker ikke bare hjertet. Mange pasienter med atrieflimmer opplever angst, uro, stress eller depresjon, ofte uten at dette blir tatt opp i oppfølgingen. Psykiske plager ved atrieflimmer er vanlige, underkjente og kan forverre både symptomer og livskvalitet. I denne artikkelen forklarer vi hvorfor atrieflimmer kan påvirke psyken, hvor vanlig angst og depresjon er, og hvilke behandlingsmuligheter som finnes – inkludert livsstilstiltak, samtalebehandling og medisiner.

Psykiske plager er vanlige ved atrieflimmer

Atrieflimmer og psykisk helse – hvorfor henger det sammen?

Atrieflimmer (AF) kjennetegnes av uregelmessig og ofte rask hjerterytme. Mange pasienter opplever symptomer som hjertebank, tungpust, svimmelhet og tretthet. Disse symptomene kan være uventede og uforutsigbare, noe som i seg selv kan skape uro og angst.

For mange fører dette til:

• Konstant oppmerksomhet på puls og kropp

• Frykt for nye anfall

• Redusert fysisk aktivitet

• Søvnproblemer

• Bekymring for hjertet og fremtiden

  
  

Over tid kan dette utvikle seg til angst, nedstemthet eller depresjon.

Hvor vanlig er angst og depresjon ved atrieflimmer?

Psykiske plager ved atrieflimmer er godt dokumentert i forskning:

• Rundt 30–40 % av pasienter med atrieflimmer har klinisk betydelige symptomer på angst eller depresjon

• Hos eldre pasienter og de med flere tilleggssykdommer kan forekomsten være enda høyere

• Angst er vanligere hos pasienter med symptomgivende atrieflimmer enn hos dem som har lite symptomer

• Psykisk distress er ofte vedvarende og går ikke nødvendigvis over av seg selv

  
  

Likevel blir psykisk helse sjelden systematisk kartlagt hos pasienter med atrieflimmer.

Er psykiske plager ved atrieflimmer underkjent?

Ja. Psykiske plager ved atrieflimmer er ofte underdiagnostisert og underbehandlet.

Årsaker til dette kan være:

• Fokus på hjerterytme, blodfortynnende behandling og prosedyrer

• Overlapp mellom angst-symptomer og atrieflimmer-symptomer

• Manglende rutiner for screening av psykisk helse

  
  

Mange pasienter tolker angst som tegn på ny arytmi – og omvendt – noe som kan forsterke uroen.

Kan stress og angst utløse atrieflimmer?

Forholdet mellom atrieflimmer og psykiske plager er toveis.

Stress som trigger for atrieflimmer

• Angst, stress og sterke emosjoner kan utløse episoder av atrieflimmer

• Studier viser økt risiko for AF-anfall ved stress, sinne og uro

• Mekanismen er knyttet til aktivering av det sympatiske nervesystemet

  
  

Atrieflimmer som årsak til angst

• Plutselige hjertebank-anfall kan oppleves skremmende

• Frykt for hjertestans eller slag er vanlig, men ofte ubegrunnet

• Uforutsigbarhet skaper tap av kontroll

  
  

Dette er biologiske sammenhenger, ikke «psykiske svakheter».

Hvordan påvirker psykiske plager livskvaliteten ved atrieflimmer?

Psykiske plager kan:

• Forsterke opplevelsen av hjerterelaterte symptomer

• Redusere fysisk aktivitet og sosial deltakelse

• Øke bruk av helsetjenester

• Redusere etterlevelse av behandling

  
  

Pasienter med både atrieflimmer og angst/depresjon rapporterer gjennomgående lavere livskvalitet enn andre AF-pasienter.

Behandling av psykiske plager ved atrieflimmer

1. Kunnskap og pasientopplæring

God informasjon om atrieflimmer er et av de viktigste tiltakene mot angst.

• Atrieflimmer er sjelden livstruende

• Blodfortynnende behandling forebygger hjerneslag effektivt

• Målet med behandling er symptomlindring og trygghet

  
  

Økt forståelse gir økt mestring og mindre frykt.

2. Fysisk aktivitet ved atrieflimmer og angst

Regelmessig, moderat fysisk aktivitet:

• Reduserer angst og depressive symptomer

• Bedrer kondisjon og energinivå

• Kan redusere hyppigheten av AF-symptomer

  
  

Unngåelse av aktivitet på grunn av frykt er vanlig, men ofte unødvendig.

3. Søvn, stress og livsstil

• Dårlig søvn forverrer både atrieflimmer og psykisk helse

• Søvnapné er vanlig hos AF-pasienter og bør vurderes

• Stressreduksjon, pusteteknikker og mindfulness kan dempe kroppens alarmberedskap

  
  

4. Samtalebehandling og psykologisk behandling

Den best dokumenterte psykologiske behandlingen ved atrieflimmer er kognitiv atferdsterapi (CBT).

CBT kan:

• Redusere hjerterelatert angst

• Bryte unngåelsesatferd

• Forbedre livskvalitet over tid

  
  

Digitale CBT-programmer har også vist god effekt hos pasienter med atrieflimmer.

Medisiner mot angst og depresjon ved atrieflimmer

Noen pasienter har behov for legemiddelbehandling. Dette kan ha effekt, men må vurderes nøye.

Viktig om medisiner:

Informasjonen om medisiner i denne artikkelen er ment som generell veiledning. Valg av behandling, dose og eventuelle endringer i medisiner må alltid gjøres i samråd med lege. Start, stopp eller endre aldri psykofarmaka på egen hånd, spesielt hvis du har atrieflimmer eller bruker blodfortynnende medisiner.

SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere)

Vanligvis førstevalg ved angst og depresjon hos pasienter med hjertesykdom.

Eksempler:

• Escitalopram (Lexapro / Cipralex)

• Sertralin (Zoloft)

  
  

Generelt trygge, men enkelte kan påvirke hjerterytme og samhandle med blodfortynnende medisiner.

SNRI

Kan være aktuelle hos noen pasienter, men krever forsiktighet.

Eksempler:

• Venlafaksin (Efexor)

• Duloksetin (Cymbalta)

  
  

Kan gi økt blodtrykk og puls hos enkelte.

Antidepressiva som vanligvis bør unngås

På grunn av økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser:

• Trisykliske antidepressiva (f.eks. amitriptylin, nortriptylin)

• MAO-hemmere (f.eks. tranylcypromin)

  
  

Antipsykotika og atrieflimmer

Noen antipsykotika kan øke risiko for atrieflimmer og andre hjertebivirkninger.

Eksempler med økt risiko:

• Klosapin

• Olanzapin

  
  

Brukes kun etter nøye vurdering og oppfølging.

Tverrfaglig oppfølging ved atrieflimmer og psykiske plager

Studier viser best effekt når pasienter med atrieflimmer følges opp helhetlig.

Dette kan inkludere:

• Lege

• Sykepleier

• Farmasøyt

• Psykolog ved behov

  
  

Slik oppfølging reduserer både symptombyrde og psykisk belastning.

Hvem har størst nytte av ekstra oppfølging?

Pasienter med:

• Uttalte AF-symptomer

• Angst eller depresjon

• Hyppige anfall

• Eldre alder og tilleggssykdommer

  
  

…har størst dokumentert gevinst av strukturert, tverrfaglig behandling.

Oppsummering: angst og psykiske plager ved atrieflimmer

• Psykiske plager ved atrieflimmer er vanlige og reelle

• Angst og stress kan både utløse og forverre atrieflimmer

• Behandling finnes og bør tilpasses individuelt

• God informasjon, fysisk aktivitet, samtalebehandling og riktige medisiner hjelper

  
  

Snakk med lege eller annet helsepersonell hvis du kjenner deg igjen. Å be om hjelp er en del av god behandling.

Medisiner som nevnes i artikkelen er eksempler. Riktig behandling må alltid vurderes individuelt av lege.

FAQ: Atrieflimmer og psykiske plager

1) Er angst vanlig ved atrieflimmer?

Ja. Angst og uro er vanlig ved atrieflimmer. Mange opplever hjertebank, tungpust eller svimmelhet som skremmende, spesielt når episodene kommer uforutsigbart. Angst kan også forsterke opplevelsen av symptomer.

2) Kan stress utløse atrieflimmer?

Ja, hos noen kan stress, sterke følelser og søvnmangel trigge episoder, særlig ved paroksysmal atrieflimmer. Dette henger sammen med aktivering av kroppens stressrespons (autonomt nervesystem). Samtidig kan atrieflimmer i seg selv skape stress og uro.

3) Hvordan skiller jeg angstsymptomer fra atrieflimmer?

Det kan være vanskelig fordi symptomene overlapper. Angst kan gi hjertebank, trykk i brystet, svimmelhet og tung pust – og atrieflimmer kan gi noe av det samme. Pulsregistrering (f.eks. blodtrykksapparat, pulsklokke) kan gi hint, men sikker avklaring krever EKG eller legekontakt ved usikkerhet.

4) Hva kan jeg gjøre selv for å redusere psykiske plager ved atrieflimmer?

Mange har nytte av regelmessig fysisk aktivitet (tilpasset), gode søvnvaner, stressreduksjon (pust, avspenning, mindfulness), og å snakke med noen om bekymringer. Å lære mer om atrieflimmer og ha en tydelig behandlingsplan kan også gi betydelig trygghet.

5) Hjelper samtalebehandling ved atrieflimmer-relatert angst?

Ja. Kognitiv atferdsterapi (CBT) er godt dokumentert ved angst og kan også hjelpe ved “hjerterelatert angst” hos pasienter med atrieflimmer. Målet er å redusere frykt, unngåelse og symptomfokus, og øke mestring og livskvalitet.

6) Er det trygt å bruke antidepressiva når jeg har atrieflimmer?

Ofte ja, men det må vurderes individuelt. SSRI-preparater brukes ofte ved samtidig hjertesykdom, men noen psykofarmaka kan påvirke hjerterytmen eller samhandle med andre medisiner (inkludert blodfortynnende). Snakk alltid med lege før oppstart, stopp eller endring.

7) Når bør jeg kontakte lege raskt?

Kontakt lege raskt eller vurder legevakt ved nye eller tydelig forverrede symptomer som brystsmerter, besvimelse, kraftig tungpust, eller ved vedvarende hjertebank med påvirket allmenntilstand. Søk også hjelp dersom angst eller nedstemthet påvirker søvn, funksjon eller livskvalitet over tid.