Alle innlegg

Denne artikkelen bygger videre på grunnleggende forståelse av høyresidig hjertesvikt, som du kan lese om her . Akutt høyresidig hjertesvikt er et hemodynamisk syndrom der økt pulmonal vaskulær motstand kan utløse rask sirkulatorisk kollaps. Når afterload stiger, påvirkes både høyre og venstre ventrikkel, oksygentransport og koronarperfusjon samtidig. Denne artikkelen gjennomgår klinisk resonnering, behandlingsstrategier og den underliggende fysiologien – steg for steg – illus

Høyresidig hjertesvikt er en klinisk tilstand som ofte overses, men som kan gi betydelig hemodynamisk påvirkning og multiorgansvikt. I motsetning til venstresidig hjertesvikt, hvor lungestuvning dominerer, er det ved høyresidig svikt særlig venøs stuvning og økt sentralt venetrykk (CVP) som preger sykdomsbildet. Pasientene presenterer seg ofte med ødemer, ascites og redusert organfunksjon, og tilstanden kan utvikle seg både gradvis og akutt – for eksempel ved lungeemboli elle

Ablasjon er en av de mest effektive behandlingene for å holde pasienter med atrieflimmer i sinusrytme. Men hvor godt virker egentlig behandlingen? Suksessraten etter kateterablasjon varierer mellom pasientgrupper. Ved paroksysmal atrieflimmer  oppnår omtrent 65–75 % varig arytmifrihet etter én prosedyre , mens resultatene ved persisterende atrieflimmer  vanligvis ligger rundt 45–65 % . Dersom det gjennomføres flere prosedyrer, kan den samlede suksessraten øke til 75–85 % ved

Kort oppsummert:   Kateterablasjon for atrieflimmer har lav dødelighet (<0,1 %) og alvorlige komplikasjoner forekommer hos omtrent 1–2 %. For riktig selekterte pasienter er den forventede gevinsten vanligvis større enn risikoen. Denne artikkelen er en del av vår komplette guide om ablasjon for atrieflimmer hvor vi også gjennomgår suksessrate, teknikk, energiformer og hvem som bør vurderes for behandling. Hva er risikoen ved kateterablasjon? Mange pasienter som vurderer...

Atrieflimmer (AF) er den vanligste vedvarende hjerterytmeforstyrrelsen globalt. For noen gir det sporadisk hjertebank. For andre påvirker det arbeidsevne, søvn, fysisk kapasitet og livskvalitet betydelig. Hos enkelte kan det også forverre hjertesvikt eller bidra til redusert pumpefunksjon. Kateterablasjon har de siste årene utviklet seg fra å være en behandling etter medikamentsvikt til å bli en sentral del av moderne rytmekontroll – og hos utvalgte pasienter anbefales det nå

Kardiogent sjokk er primært et lav-flow-sjokk, der alvorlig redusert cardiac output kan være til stede selv ved tilsynelatende normalt blodtrykk. I slike situasjoner er klinikk, ekkokardiografi, CVP og SvO₂ ofte utilstrekkelig til å forstå den underliggende patofysiologien. Selektiv bruk av invasiv hemodynamisk monitorering med Swan–Ganz eller PiCCO kan da være avgjørende. Denne artikkelen gir en praktisk og fysiologisk forankret gjennomgang av når invasiv monitorering bør vu

Ved kardiogent sjokk og alvorlig hjertesvikt må behandlingen i praksis ofte styres uten avansert invasiv hemodynamisk monitorering, enten fordi slik monitorering ikke er umiddelbart tilgjengelig, eller fordi nødvendig praktisk erfaring ikke alltid foreligger. I klinisk praksis er sentralvenøs oksygenmetning (SvO₂/ScvO₂) og sentralvenøst trykk (CVP) blant de viktigste tilgjengelige parameterne. Denne artikkelen gir en praktisk og fysiologisk forankret gjennomgang av hvordan Sv

Kardiogent sjokk: Hemodynamikk og fysiologi forklart i klinisk praksis. Lær hvordan lav cardiac output, høy CVP og kompensatorisk vasokonstriksjon påvirker behandling. (Del 2 i serien om kardiogent sjokk) Frank-Starlings kurve ved normalt hjerte og ved hjertesvikt Hvorfor denne artikkelen er nødvendig I Del 1  viste vi hvordan kardiogent sjokk ofte overses – særlig når blodtrykk og NEWS-score gir falsk trygghet. Mange pasienter er alvorlig sirkulatorisk kompromittert lenge f