Alle innlegg

Lurer du på om smartklokken din kan oppdage atrieflimmer? Eller om du egentlig trenger en ILR (implanterbar loop-recorder)? I denne guiden får du en oppdatert og lettfattelig gjennomgang av hva smartklokker faktisk kan, og ikke kan, når det gjelder hjerterytme. Vi forklarer når det holder med klokke eller Holter (1 - 5 dagers kontinuerlig EKG), og når det virkelig er behov for en ILR. Artikkelen er skrevet for pasienter, men er også nyttig for fastleger og annet helsepersone

Brystsmerter og ST-forandringer på EKG er blant de mest alarmerende og handlingsutløsende funnene i akuttmottaket. Likevel minner denne kasuistikken oss på at verken ST-elevasjon eller ST-depresjon alltid er ensbetydende med akutt koronar syndrom. En grundig vurdering av underliggende fysiologi er avgjørende for å unngå feilbehandling. Kasuistikk En mann i 70-årene med kjent perifer karsykdom innlegges med brystsmerter, tungpust og redusert allmenntilstand gjennom flere uker.

Hva er en pacemaker? En pacemaker er en liten elektronisk enhet som opereres inn under huden, vanligvis under kragebeinet. Den hjelper hjertet å opprettholde en jevn og tilstrekkelig puls hos personer som har for langsom hjerterytme eller problemer med overledningen mellom hjertets forkammer og hjertekammer. Slik ser et pacemaker batteri ut. Det er en port for ledning til forkammer, og en til hjertekammer. Hvorfor får man pacemaker? Den vanligste årsaken er aldersrelaterte fo

En pacemaker er en liten elektronisk enhet som holder hjertet i gang når kroppens eget ledningssystem svikter. I denne komplette og lettfattelige guiden forklarer vi hvordan en pacemaker fungerer , hvem som trenger den , og hva som vurderes ved en pacemakerkontroll , inkludert sensing, terskel og impedans. Dette er en praktisk og pålitelig forklaring for både helsepersonell, studenter og interesserte pasienter som ønsker en tydelig og korrekt forståelse av moderne pacemakerbe

Kasuistikk En mann i 80-årene med hypertensjon og type 2-diabetes ble funnet sløv. Ved ambulansens ankomst hadde han blodtrykk 73/46 mmHg og puls 25 til 50. EKG viste bredkomplekset bradykardi (frekvens 26). Atropin ga ingen effekt. Han fikk adrenalin. Ved ankomst sykehus var pasienten blek, kald og hypotensiv, med kliniske tegn til lungeødem og akutt nyresvikt. Kreatinin var 260 mmol/L og eGFR 19. Han hadde hyperkalemi med kalium 6.3 til 6.8 mmol per liter og metabolsk acid

Hjertebank er et veldig vanlig symptom  som de fleste mennesker opplever minst én gang i livet. Det kan føles som at hjertet slår fort, uregelmessig, hopper over et slag – eller «slår ekstra hardt». Ofte er dette helt ufarlig, men noen ganger kan det være tegn på en underliggende hjerterytmeforstyrrelse som bør vurderes av lege. Hvordan vurderes hjertebank? Når man oppsøker lege for hjertebank, er EKG (elektrokardiogram) det viktigste verktøyet. Et EKG tatt mens du har hjerte

Acute chest syndrome og høyresvikt hos pasient med sigdcelleanemi Kasuistikk En mann i 40-årene fra Vest-Afrika ble innlagt med utbredte smerter i kroppen, inkludert brystet. Han hadde nylig gjennomført en lang flyreise fra Afrika til Norge. Ved ankomst fremsto han klam, smertepreget og somnolent, men lett vekkbar. Klinisk undersøkelse ga ingen spesifikke funn, men pasienten virket alvorlig syk og hadde behov for oksygen på grunn av hypoksi. EKG viste tegn til lungeemboli (le

Hjertesvikt med redusert pumpefunksjon (HFrEF) - EF her angitt som ca. 15% Når vi sier «hjertesvikt», er det ofte denne varianten folk ser for seg: at selve pumpen i hjertet har blitt svak og ikke klarer å sende nok blod ut i kroppen. I medisinsk språk kalles dette hjertesvikt med redusert pumpefunksjon , eller på fagspråket HFrEF (Heart Failure with reduced Ejection Fraction) . Litt i samme «familie» ligger også HFmrEF , hjertesvikt med moderat redusert pumpefunksjon. For d

Kasuistikk En mann med 60-årene med tidligere dyp venetrombose og kjent Leiden-mutasjon innlegges med klemmende brystsmerter under fysisk anstrengelse. Brystsmertene ga seg, men tungpusten vedvarte. Ved innkomst er han sirkulatorisk stabil med puls 90/min og blodtrykk 130/90 mmHg. Han er uten plager i hvile, men blir markant tungpustet ved gange til toalett. Sinusrytme. T-inversjoner V1-V3 og III. S-bølge i V1. Typisk EKG ved lungeemboli EKG viser T-inversjoner i III, antydni

Dette er del 2  i serien «Hva er hjertesvikt?» . I del 1  forklarte vi hva hjertesvikt egentlig betyr – at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til kroppens behov. Men visste du at rundt halvparten av alle som har hjertesvikt, faktisk har en bevart  pumpefunksjon? Ultra av lyd av et hjerte med HFpEF Hva betyr det egentlig? Når man hører ordet hjertesvikt , tenker mange at hjertet har «stoppet» eller er for svakt til å pumpe. Men ved HFpEF (Heart Failure with preserved Ejecti

Sykehistorie En kvinne i 20-årene innlegges med akutt innsettende hjertebank, varighet omkring tre timer før ankomst. Ved innkomst er hun klam, kald og svett, og oppgir nærsynkope. Blodtrykk 137/95 mmHg, puls ca. 200/min. EKG ved ankomst viser en bredkomplekset, uregelmessig takykardi. Bredkomplekset uregelmessig takykardi - Pre-eksitert AF Samme EKG, flere komplekser. Standard avledninger Samme EKG, flere komplekser. Prekordiale avledninger Tolkning av EKG Rytmen er uregelme

Hjertesvikt er en vanlig, men ofte misforstått sykdom. Mange forbinder det med at hjertet har «stoppet», men slik er det ikke. Hjertesvikt betyr at hjertet pumper mindre effektivt enn før – og det kan ramme hvem som helst, ofte uten at man merker det i starten. Hva er hjertesvikt? Hjertesvikt høres dramatisk ut — men betyr ikke at hjertet har «stoppet». Det betyr at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til kroppens behov, enten fordi pumpekraften er svekket, eller fordi hjert

En mann i 70-årene med tidligere gjennomgått hjerteinfarkt legges inn med økende tungpust og funn forenlig med hjertesvikt. Ved innleggelse har han en regelmessig takykardi med frekvens rundt 116/min. EKG viser atrietakykardi, og ekkokardiografi påviser redusert venstre ventrikkelfunksjon med ejeksjonsfraksjon (EF) ca. 30 %. Atrietakykardi med frekvens 116/min. P-takker er mest synlige i avledning V3. Apikal 4-kammer bilde. Tynnvegget septum etter gjennomgått infarkt Apikal 2

Atrieflimmer er en økende folkehelseutfordring, men forebygging er mulig. God kontroll av blodtrykk, vekt, blodsukker og alkoholforbruk, samt behandling av hjertesvikt og diabetes, reduserer risikoen for atrieflimmer og alvorlige hjertekomplikasjoner. Det skrives mye om hva atrieflimmer (AF)  er og hvordan det behandles. Men det snakkes altfor lite om hvordan man faktisk kan forebygge  at det oppstår i utgangspunktet. Atrieflimmer er ikke bare en “plagsom rytmefeil”. Det er

Dramatiske ST-elevasjoner som forsvinner på minutter? Vasospastisk (Prinzmetal) angina kan etterligne STEMI, men skyldes forbigående koronarspasme – ikke tett kar. Lær hvordan COVADIS-kriteriene hjelper deg å stille diagnosen. Introduksjon Vasospastisk angina, også kjent som Prinzmetal angina eller spasmeangina, er en tilstand som ikke alltid får den oppmerksomhet i klinisk praksis, særlig da det ofte kan være vanskelig å stille denne diagnosen. Denne kasuistikken illustrerer

Mange bruker Albyl-E «for sikkerhets skyld», men forskning viser at det kan gjøre mer skade enn nytte. Her får du oversikten over ulike typer blodfortynnende, hva de gjør og hvem som faktisk har nytte av dem. 🩸 Mange forbinder blodfortynnende med at blodet blir «tynnere». Det stemmer ikke helt. Disse medisinene påvirker hvordan blodet størkner. Målet er å forebygge blodpropp, uten å øke risikoen for blødning mer enn nødvendig. For å forstå hvorfor vi har ulike typer blodfort

En tidligere frisk mann i 40-årene legges inn med brystsmerter som vurderes som atypiske. EKG viser ST-elevasjoner i aVL og i avledningene V2–V3, samt ST-depresjon i II, III og aVF. I tillegg registreres T-inversjoner i (V3)V4–V6. Til tross for de uttalte forandringene har pasienten bevart, store R-bølger i prekordiale avledninger. Ekkokardiografi viser ingen åpenbar hypokinesi, og troponin T er så lav som 4 ng/L. På bakgrunn av EKG-funnene og brystsmerter gjennomføres likeve

Antikoagulasjon reduserer risiko for hjerneslag ved atrieflimmer Hvorfor er blodfortynnende behandling viktig? Når hjertet slår i atrieflimmer, mister hjertets forkamre sin normale, koordinerte sammentrekning. Dette fører til at blodet ikke strømmer effektivt gjennom forkamrene, men blir liggende og virvle rundt. Når blodet står stille, øker risikoen for at det dannes blodpropper . Hvis en slik propp løsner, kan den følge blodstrømmen til hjernen og gi hjerneslag , en av de m

En mann i 60-årene legges inn med hjertebank, feber og diaré. EKG viser rask, regelmessig rytme med frekvens 182/min. Betablokker har...

“Hvorfor er pulskurven min så rotete når jeg trener?” Det spørsmålet fikk jeg fra Kari , som har permanent atrieflimmer . Hun trener ofte...