Alle innlegg

Dramatiske ST-elevasjoner som forsvinner på minutter? Vasospastisk (Prinzmetal) angina kan etterligne STEMI, men skyldes forbigående koronarspasme – ikke tett kar. Lær hvordan COVADIS-kriteriene hjelper deg å stille diagnosen. Introduksjon Vasospastisk angina, også kjent som Prinzmetal angina eller spasmeangina, er en tilstand som ikke alltid får den oppmerksomhet i klinisk praksis, særlig da det ofte kan være vanskelig å stille denne diagnosen. Denne kasuistikken illustrerer

SVT er et begrep vi ofte bruker i klinikken. Men SVT er ikke én diagnose. Det er en samlebetegnelse for flere ulike supraventrikulære takykardier, med forskjellig mekanisme, EKG-bilde og behandling. Denne artikkelen er første del i en artikkelserie om SVT og EKG-tolkning i klinisk praksis. Vi starter med en kasuistikk der diagnosen ikke er åpenbar med en gang: En rask, regelmessig takykardi med bred QRS, kjent høyresidig grenblokk, manglende effekt av betablokker, adenosin so

Om denne artikkelserien Dette er del 3 i en artikkelserie om høyresidig hjertesvikt og høyre ventrikkel (RV). I del 1 gjennomgikk vi kliniske tegn og diagnostikk, mens del 2 forklarte patofysiologien og den progressive negative spiralen ved RV-svikt. I denne artikkelen går vi dypere: Her lærer du hvordan trykk-volum-kurver (PV-loops), elastance (Ees), afterload (Ea) og ventriculo-pulmonary coupling faktisk forklarer hvordan høyre ventrikkel fungerer – og hvorfor den svikter.

Denne artikkelen bygger videre på grunnleggende forståelse av høyresidig hjertesvikt, som du kan lese om her . Akutt høyresidig hjertesvikt er et hemodynamisk syndrom der økt pulmonal vaskulær motstand kan utløse rask sirkulatorisk kollaps. Når afterload stiger, påvirkes både høyre og venstre ventrikkel, oksygentransport og koronarperfusjon samtidig. Denne artikkelen gjennomgår klinisk resonnering, behandlingsstrategier og den underliggende fysiologien – steg for steg – illus

Høyresidig hjertesvikt er en klinisk tilstand som ofte overses, men som kan gi betydelig hemodynamisk påvirkning og multiorgansvikt. I motsetning til venstresidig hjertesvikt, hvor lungestuvning dominerer, er det ved høyresidig svikt særlig venøs stuvning og økt sentralt venetrykk (CVP) som preger sykdomsbildet. Pasientene presenterer seg ofte med ødemer, ascites og redusert organfunksjon, og tilstanden kan utvikle seg både gradvis og akutt – for eksempel ved lungeemboli elle

Ablasjon er en av de mest effektive behandlingene for å holde pasienter med atrieflimmer i sinusrytme. Men hvor godt virker egentlig behandlingen? Suksessraten etter kateterablasjon varierer mellom pasientgrupper. Ved paroksysmal atrieflimmer oppnår omtrent 65–75 % varig arytmifrihet etter én prosedyre , mens resultatene ved persisterende atrieflimmer vanligvis ligger rundt 45–65 % . Dersom det gjennomføres flere prosedyrer, kan den samlede suksessraten øke til 75–85 % ved

Kort oppsummert: Kateterablasjon for atrieflimmer har lav dødelighet (<0,1 %) og alvorlige komplikasjoner forekommer hos omtrent 1–2 %. For riktig selekterte pasienter er den forventede gevinsten vanligvis større enn risikoen. Denne artikkelen er en del av vår komplette guide om ablasjon for atrieflimmer hvor vi også gjennomgår suksessrate, teknikk, energiformer og hvem som bør vurderes for behandling. Hva er risikoen ved kateterablasjon? Mange pasienter som vurderer...

Atrieflimmer (AF) er den vanligste vedvarende hjerterytmeforstyrrelsen globalt. For noen gir det sporadisk hjertebank. For andre påvirker det arbeidsevne, søvn, fysisk kapasitet og livskvalitet betydelig. Hos enkelte kan det også forverre hjertesvikt eller bidra til redusert pumpefunksjon. Kateterablasjon har de siste årene utviklet seg fra å være en behandling etter medikamentsvikt til å bli en sentral del av moderne rytmekontroll – og hos utvalgte pasienter anbefales det nå