For alle

Psykiske plager ved atrieflimmer er vanlige. Rundt 30–40 % av pasienter med atrieflimmer opplever angst, uro eller depresjon. Årsaken er ofte uforutsigbare symptomer som hjertebank og tungpust, kombinert med stress og søvnproblemer. Psykiske plager kan forsterke atrieflimmersymptomer, men kan behandles. Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen hos voksne, men påvirker ikke bare hjertet. Mange pasienter med atrieflimmer opplever angst, uro, stress eller depresjon

Mange som får diagnosen atrieflimmer spør det samme: Er dette egentlig farlig? Svaret er ikke helt svart–hvitt. Atrieflimmer er som regel ikke akutt livstruende der og da. Samtidig er det en tilstand som, hvis den ikke følges opp riktig, kan føre til alvorlige komplikasjoner over tid. Den øker særlig risikoen for hjerneslag og hjertesvikt. Den gode nyheten er at de fleste med atrieflimmer kan leve et langt og aktivt liv med riktig behandling. Hva er atrieflimmer? Atrieflimmer

En ICD er en implanterbar hjertestarter  som kan redde liv ved farlig hjerterytme. Mange har hørt ordet ICD, men synes det er vanskelig å forstå hva den faktisk gjør, hvordan den virker, og hva man kan forvente å leve med en ICD. Denne artikkelen forklarer hva ICD er og ikke er , hvordan den fungerer i hverdagen, og hvorfor noen pasienter trenger den. Tegning av en ICD Hva betyr ICD? ICD står for Implanterbar Kardioverter-Defibrillator .På enklere norsk: en hjertestarter som

Introduksjon Bilyd på hjertet er en ekstra lyd som legen hører ved lytting på hjertet. Hos voksne kan en ny bilyd være et tegn på klaffefeil i hjertet, selv uten tydelige symptomer. Denne artikkelen forklarer hva bilyd på hjertet betyr, når den bør tas på alvor, hvordan den utredes med ultralyd av hjertet, og hvilke behandlingsmuligheter som finnes. Hva er en bilyd på hjertet, og når bør den tas på alvor? Når legen lytter på hjertet ditt med stetoskop, hører de de velkjente h

Denne artikkelen handler om livet etter hjerteinfarkt  og gir en samlet, evidensbasert oversikt  over hva som anbefales av livsstilstiltak etter hjerteinfarkt . Du får praktiske råd om fysisk aktivitet, kosthold, røykeslutt, psykisk helse og oppfølging hos fastlege , med mål om å redusere risiko for nytt hjerteinfarkt , styrke hjertet og oppnå god livskvalitet. Innholdet er tilpasset pasienter og basert på nasjonale og internasjonale retningslinjer. Artikkelen er basert på na

Etter et hjerteinfarkt er riktig medikamentell behandling avgjørende for å redusere risikoen for nytt infarkt, hjerneslag og tidlig død. De fleste pasienter får flere medisiner, blant annet blodfortynnende, kolesterolsenkende legemidler, betablokker og ofte ACE-hemmer. I denne artikkelen forklarer vi hvilke medisiner som vanligvis brukes etter hjerteinfarkt, hvorfor de er viktige, hvor lenge de bør tas – og hva du bør gjøre dersom du opplever bivirkninger. Denne artikkelen er

Lurer du på om smartklokken din kan oppdage atrieflimmer? Eller om du egentlig trenger en ILR (implanterbar loop-recorder)? I denne guiden får du en oppdatert og lettfattelig gjennomgang av hva smartklokker faktisk kan, og ikke kan, når det gjelder hjerterytme. Vi forklarer når det holder med klokke eller Holter (1 - 5 dagers kontinuerlig EKG), og når det virkelig er behov for en ILR. Artikkelen er skrevet for pasienter, men er også nyttig for fastleger og annet helsepersone

Hva er en pacemaker? En pacemaker er en liten elektronisk enhet som opereres inn under huden, som regel like under kragebeinet. Den hjelper hjertet med å opprettholde en jevn og tilstrekkelig hjerterytme  når hjertets eget elektriske system ikke fungerer som det skal. Pacemakere brukes hos personer med for lav hjertefrekvens  eller ved forstyrrelser i hjertets elektriske ledningssystem , der signalene ikke ledes riktig fra forkamrene (atrier) til hovedkamrene (ventrikler). Sl

Hjertebank er et veldig vanlig symptom  som de fleste mennesker opplever minst én gang i livet. Det kan føles som at hjertet slår fort, uregelmessig, hopper over et slag – eller «slår ekstra hardt». Ofte er dette helt ufarlig, men noen ganger kan det være tegn på en underliggende hjerterytmeforstyrrelse som bør vurderes av lege. Hvordan vurderes hjertebank? Når man oppsøker lege for hjertebank, er EKG (elektrokardiogram) det viktigste verktøyet. Et EKG tatt mens du har hjerte

Hjertesvikt med redusert pumpefunksjon (HFrEF) - EF her angitt som ca. 15% Hjertesvikt med redusert pumpefunksjon, også kalt HFrEF, er den formen for hjertesvikt der hjertets pumpekraft er svekket. Hjertet klarer ikke å sende tilstrekkelig med blod ut i kroppen, noe som gir symptomer som tungpust, nedsatt yteevne og væskeopphopning. Denne varianten utgjør rundt halvparten av alle tilfeller av hjertesvikt og er den formen vi i dag har best dokumentert behandling for. I denne a

HFpEF står for hjertesvikt med bevart pumpefunksjon og utgjør rundt halvparten av alle tilfeller av hjertesvikt . Ved denne tilstanden er hjertets pumpekraft normal, men hjertemuskelen er stivere enn normalt og fylles dårlig mellom hjerteslagene. Resultatet blir redusert blodtilførsel til kroppen og symptomer som tungpust, hevelse og tretthet. I denne artikkelen forklarer vi hva HFpEF er, hvem som rammes, hvordan diagnosen stilles og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.

Hjertesvikt er en vanlig, men ofte misforstått hjertesykdom. Det betyr ikke at hjertet har stoppet, men at det ikke klarer å pumpe blod effektivt nok til kroppens behov. Tilstanden utvikler seg ofte gradvis, og mange merker symptomer som tungpust, hevelse og tretthet lenge før diagnosen stilles. I denne artikkelen forklarer vi hva hjertesvikt er, hvilke symptomer du bør kjenne til, hva som er de vanligste årsakene, og hvordan legen stiller diagnosen. Hva er hjertesvikt? Hjert

Atrieflimmer er en økende folkehelseutfordring, men forebygging er mulig. God kontroll av blodtrykk, vekt, blodsukker og alkoholforbruk, samt behandling av hjertesvikt og diabetes, reduserer risikoen for atrieflimmer og alvorlige hjertekomplikasjoner. Det skrives mye om hva atrieflimmer (AF)  er og hvordan det behandles. Men det snakkes altfor lite om hvordan man faktisk kan forebygge  at det oppstår i utgangspunktet. Atrieflimmer er ikke bare en “plagsom rytmefeil”. Det er

Mange bruker Albyl-E «for sikkerhets skyld», men forskning viser at det kan gjøre mer skade enn nytte. Her får du oversikten over ulike typer blodfortynnende, hva de gjør og hvem som faktisk har nytte av dem. 🩸 Mange forbinder blodfortynnende med at blodet blir «tynnere». Det stemmer ikke helt. Disse medisinene påvirker hvordan blodet størkner. Målet er å forebygge blodpropp, uten å øke risikoen for blødning mer enn nødvendig. For å forstå hvorfor vi har ulike typer blodfort

Antikoagulasjon reduserer risiko for hjerneslag ved atrieflimmer Hvorfor er blodfortynnende behandling viktig? Når hjertet slår i atrieflimmer, mister hjertets forkamre sin normale, koordinerte sammentrekning. Dette fører til at blodet ikke strømmer effektivt gjennom forkamrene, men blir liggende og virvle rundt. Når blodet står stille, øker risikoen for at det dannes blodpropper . Hvis en slik propp løsner, kan den følge blodstrømmen til hjernen og gi hjerneslag , en av de m

“Hvorfor er pulskurven min så rotete når jeg trener?” Det spørsmålet fikk jeg fra Kari , som har permanent atrieflimmer . Hun trener ofte...

Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen – og den kan arte seg på mange måter. 💓 Noen får korte episoder, andre lever med flimmer hele tiden. I denne artikkelen forklarer vi de tre typene – gjennom historien om Anna.

Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen og kan gi symptomer som uregelmessig puls, tungpust og redusert yteevne. I denne artikkelen forklares hva atrieflimmer er, hvordan det oppdages med EKG, hvorfor pulsen ofte blir rask men ikke ukontrollert høy, og hvordan riktig behandling kan gjenopprette normal hjerterytme og redusere risiko for komplikasjoner som hjerneslag og hjertesvikt. En 68 år gammel mann ble lagt inn på sykehuset fordi hjertet hans hadde vært urol