Bilyd på hjertet: hva betyr det, når er det farlig og hvordan utredes klaffefeil?

Introduksjon

Bilyd på hjertet er en ekstra lyd som legen hører ved lytting på hjertet. Hos voksne kan en ny bilyd være et tegn på klaffefeil i hjertet, selv uten tydelige symptomer. Denne artikkelen forklarer hva bilyd på hjertet betyr, når den bør tas på alvor, hvordan den utredes med ultralyd av hjertet, og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.

Hva er en bilyd på hjertet, og når bør den tas på alvor?

Når legen lytter på hjertet ditt med stetoskop, hører de de velkjente hjertelydene, ofte beskrevet som «lub-dub». Disse lydene oppstår når hjerteklaffene åpner og lukker seg mens blodet pumpes gjennom hjertet.

En bilyd er en ekstra lyd mellom hjerteslagene. Den kan høres ut som et sus, en blåselyd eller en pust. Mange blir urolige når de får høre at legen har oppdaget en bilyd, men det er viktig å vite at ikke alle bilyder betyr sykdom. Samtidig kan en bilyd hos voksne være et viktig tegn på klaffefeil og bør derfor vurderes nøye.

Hva betyr egentlig en bilyd?

En bilyd oppstår når blodet strømmer mer turbulent enn normalt gjennom hjertet. Det kan skyldes helt ufarlige forhold, spesielt hos barn og unge voksne, men hos voksne kan det være tegn på at en hjerteklaff ikke fungerer som den skal.

Det er viktig å forstå at styrken på en bilyd ikke sier hvor alvorlig tilstanden er. En kraftig bilyd kan være ufarlig, mens alvorlig klaffefeil noen ganger gir lite eller nesten ingen lyd. Derfor er stetoskop bare et første steg i vurderingen, ikke en endelig diagnose.

Hvordan fungerer hjerteklaffene?

Hjertet har fire klaffer som fungerer som dører. De sørger for at blodet går riktig vei gjennom hjertet og videre ut i kroppen. Når blodet skal passere, åpner klaffen seg helt. Etterpå lukker den seg tett.

Når en klaff ikke fungerer normalt, skjer det vanligvis én av to ting:

Insuffisiens, også kalt lekkasje

Klaffen lukker seg ikke ordentlig, og blod lekker tilbake. Dette gir en bilyd fordi blodet strømmer feil vei.

Stenose, også kalt forsnevring

Klaffen åpner seg ikke helt, og åpningen blir for trang. Da må hjertet presse blodet gjennom en smal åpning, noe som skaper en bilyd.

Begge tilstander gjør at hjertet må jobbe hardere for å opprettholde normal blodsirkulasjon.

Hvorfor kan klaffefeil være skjult lenge?

Hjertet er et svært tilpasningsdyktig organ. Ved klaffefeil kan hjertet kompensere ved å pumpe kraftigere eller ved å endre størrelse og form. Mange kan derfor ha en betydelig klaffefeil i lang tid uten tydelige symptomer.

Når symptomene først oppstår, betyr det ofte at hjertet har nådd grensen for hva det klarer å kompensere for. Derfor er nye symptomer og nye bilyder hos voksne viktige signaler som bør tas på alvor.

Når bør en bilyd undersøkes videre?

En bilyd bør alltid vurderes nærmere i følgende situasjoner:

Ny bilyd hos voksen

Hvis du aldri har hatt bilyd før, og legen plutselig hører en, bør dette følges opp, selv om du ellers føler deg frisk.

Bilyd kombinert med symptomer

Spesielt viktig er:

• tungpust, særlig ved anstrengelse eller når du ligger flatt

• redusert yteevne eller uvanlig tretthet

• hevelse i beina

• svimmelhet eller besvimelse

• brystsmerter eller trykkfølelse

  
  

Tidligere frisk person med nye plager

Når en person uten kjent hjertesykdom utvikler bilyd og symptomer, bør klaffefeil alltid vurderes som mulig årsak.

Et eksempel fra virkeligheten

En kvinne i slutten av 60-årene oppsøkte legevakten på grunn av økende tungpust over et par uker. Hun hadde aldri hatt hjertesykdom tidligere. Legen hørte en tydelig bilyd og sendte henne til sykehuset.

Blodprøver og EKG viste at hjertet var under belastning, men siden hun ikke hadde typiske tegn til hjerteinfarkt, ble hun sendt hjem med planlagt ultralyd av hjertet flere måneder senere.

To dager etter ble hun akutt dårligere og måtte legges inn på nytt. Ultralyd av hjertet viste alvorlig lekkasje i en hjerteklaff, og hun trengte akutt operasjon.

Dette illustrerer hvorfor kombinasjonen av ny bilyd og tungpust hos en tidligere frisk person alltid bør utredes raskt.

De vanligste klaffefeilene

Aortastenose

Forsnevring av aortaklaffen er den vanligste klaffefeilen hos eldre. Typiske symptomer er tungpust ved anstrengelse, brystsmerter og svimmelhet.

Mitralinsuffisiens

Her lekker blod tilbake mot lungene. Dette kan gi tungpust, særlig når man ligger ned, og etter hvert redusert fysisk kapasitet.

Aortainsuffisiens

Aortaklaffen lukker seg ikke tett. Tilstanden kan gi tungpust, tretthet og følelse av kraftige hjerteslag.

Mitralstenose

Mindre vanlig i Norge, men kan føre til betydelig tungpust og redusert yteevne.

Hvordan oppdages klaffefeil?

Stetoskop

Lytting på hjertet er ofte det første tegnet på at noe kan være galt. En bilyd er et signal som bør vurderes videre i riktig klinisk sammenheng.

Ultralyd av hjertet

Ultralyd, også kalt ekkokardiografi, er den viktigste undersøkelsen. Den viser hvordan klaffene åpner og lukker seg, om det er lekkasje eller forsnevring, og hvordan hjertet påvirkes. Ved ny bilyd hos voksne, særlig med symptomer, bør ultralyd gjøres raskt.

Blodprøver

Blodprøver som NT-proBNP kan vise om hjertet er under belastning og brukes som støtte i vurderingen.

EKG

EKG gir informasjon om hjertets elektriske aktivitet og kan vise tegn til belastning, men kan ikke alene påvise klaffefeil.

Hvor vanlig er alvorlig klaffefeil?

Klaffefeil er ikke den vanligste årsaken til tungpust, men forekommer oftere enn mange tror, særlig hos eldre. En betydelig andel av pasienter som utredes for tungpust har moderat eller alvorlig klaffefeil. Mange er uvitende om tilstanden frem til symptomene blir tydelige.

Hvordan vurderes en klaffefeil?

Når en klaffefeil er påvist, vurderes pasienten av hjertespesialist. Behandlingen og oppfølging følger internasjonale retningslinjer, blant annet fra European Society of Cardiology (i Norge og Europa) eller American Heart Association.

Vurderingen baseres på mer enn selve klaffen. Hjertespesialisten ser blant annet på:

• om du har symptomer og hvordan de påvirker hverdagen

• hjertets pumpefunksjon

• om hjertet har begynt å utvide seg eller svekkes

• trykkforhold i lungene

• blodprøver som viser belastning på hjertet

• Hjerterytmeforstyrrelser som følge av klaffefeilen

• alder, andre sykdommer og forventet nytte av behandling

  
  

Mange pasienter følges regelmessig over tid. Når klaffefeilen blir mer uttalt, eller dersom det er usikkerhet rundt riktig tidspunkt eller type behandling, diskuteres pasienten i et tverrfaglig "hjertemøte". Her deltar vanligvis kardiologer, hjertekirurger og evt. andre spesialister for å finne den beste løsningen for den enkelte pasient.

Hvordan behandles klaffefeil?

Behandlingen deles i tre hovedkategorier.

Oppfølging og medisiner

Mange med milde til moderate klaffefeil trenger kun regelmessige kontroller. Medisiner kan lindre symptomer og avlaste hjertet, men de reparerer ikke selve klaffen.

Operasjon

Ved alvorlig klaffefeil er kirurgi ofte nødvendig. Klaffen kan enten repareres, noe som ofte foretrekkes ved lekkasjer, eller erstattes med en kunstig klaff. Et viktig mål i dag er å operere før hjertet tar varig skade.

Kateterbehandling

Ved forsnevring av aortaklaffen kan man ofte sette inn en ny klaff via en tynn slange i lysken, uten å åpne brystkassen. Denne behandlingen kalles TAVI og er i dag et likeverdig alternativ til åpen kirurgi for mange pasienter.

Valg av behandling avgjøres individuelt og ofte etter diskusjon i hjertemøte.

Hvorfor er riktig tidspunkt avgjørende?

Ved klaffefeil er ikke bare spørsmålet om man skal behandles viktig, men når. For sen behandling kan føre til varig hjerteskade, selv om klaffen senere behandles. Derfor følges mange pasienter tett når de nærmer seg behandlingsindikasjon.

Det viktigste å huske

• En ny bilyd hos voksne bør alltid vurderes.

• Bilyd kombinert med symptomer krever rask utredning

• Ikke alle bilyder er farlige, men nye bilyder må tas på alvor

• Ultralyd av hjertet er den viktigste undersøkelsen

• Med riktig oppfølging og behandling er prognosen ofte god

  
  

Tidlig oppdagelse og riktig vurdering er avgjørende. Ikke nøl med å stille spørsmål eller be om ny vurdering dersom du er bekymret.

Ofte stilte spørsmål om bilyd på hjertet

Hva er en bilyd på hjertet?

En bilyd er en ekstra lyd som legen hører når de lytter på hjertet med stetoskop. Lyden skyldes at blodet strømmer mer turbulent enn normalt gjennom hjertet. En bilyd kan være helt ufarlig, men kan også være tegn på klaffefeil.

Er bilyd på hjertet farlig?

Ikke nødvendigvis. Mange bilyder er ufarlige, særlig hos barn og unge voksne. Hos voksne bør en ny bilyd vurderes nærmere, spesielt hvis den oppstår sammen med symptomer som tungpust, tretthet eller brystsmerter.

Hva er årsaken til bilyd på hjertet?

Den vanligste årsaken er at en hjerteklaff lekker eller er for trang. Andre årsaker kan være økt blodgjennomstrømning, feber, blodmangel eller helt ufarlige forhold uten sykdom.

Hva er forskjellen på bilyd og klaffefeil?

Bilyd er et funn når legen lytter på hjertet. Klaffefeil er en diagnose som stilles etter videre undersøkelser, vanligvis ultralyd av hjertet. Ikke alle bilyder betyr at man har klaffefeil.

Kan man ha alvorlig klaffefeil uten tydelige symptomer?

Ja. Hjertet kan kompensere i lang tid. Mange har få eller ingen symptomer tidlig i sykdomsforløpet. Når symptomer først oppstår, kan klaffefeilen allerede være betydelig.

Når bør bilyd på hjertet undersøkes videre?

Bilyd bør alltid vurderes nærmere dersom:

• den er ny hos en voksen person

• den oppstår sammen med symptomer

• man har kjent hjertesykdom fra før

I slike tilfeller bør ultralyd av hjertet gjøres.

Hvordan undersøkes bilyd på hjertet?

Den viktigste undersøkelsen er ultralyd av hjertet, også kalt ekkokardiografi. I tillegg kan blodprøver, EKG og klinisk vurdering gi viktig informasjon.

Hva er ultralyd av hjertet?

Ultralyd av hjertet er en smertefri undersøkelse som viser hvordan hjertet og klaffene fungerer i sanntid. Den gir detaljert informasjon om lekkasje, forsnevring og hvordan hjertet påvirkes.

Kan bilyd på hjertet forsvinne av seg selv?

Ja, spesielt hvis bilyden er ufarlig. Bilyder som skyldes klaffefeil forsvinner som regel ikke, men kan være stabile over lang tid og bare kreve oppfølging.

Trenger alle med klaffefeil behandling?

Nei. Mange med milde til moderate klaffefeil trenger bare regelmessige kontroller. Behandling vurderes først når klaffefeilen blir alvorlig eller gir symptomer.

Hvilke behandlingsmuligheter finnes ved klaffefeil?

Behandlingen deles i tre hovedgrupper:

• oppfølging og medisiner

• kirurgisk reparasjon eller utskifting av klaff

• kateterbehandling, som TAVI ved forsnvring av aortaklaffen

Valg av behandling avgjøres individuelt.

Hva er et hjertemøte eller Heart Team?

Et hjertemøte er et tverrfaglig møte der hjertespesialister, kirurger og bildespesialister diskuterer den beste behandlingen for pasienten. Dette brukes særlig når det er tvil om riktig tidspunkt eller type behandling.

Når bør jeg kontakte lege raskt?

Du bør kontakte lege dersom du opplever:

• ny eller økende tungpust

• tungpust når du ligger flatt

• uforklarlig tretthet

• svimmelhet eller besvimelse

• brystsmerter eller trykk

Dette gjelder særlig hvis du har fått påvist bilyd eller klaffefeil.

Hva er prognosen ved klaffefeil?

Med riktig oppfølging og behandling er prognosen ofte god. Moderne kirurgi og kateterbehandling har gitt svært gode resultater, forutsatt at klaffefeilen oppdages og behandles i tide.