Hjertesvikt med redusert pumpefunksjon (HFrEF): symptomer, årsaker, diagnose og behandling
- Faraz Afzal
- 3. nov. 2025
- 5 min lesing
Oppdatert: 10. jan.
Hjertesvikt med redusert pumpefunksjon, også kalt HFrEF, er den formen for hjertesvikt der hjertets pumpekraft er svekket. Hjertet klarer ikke å sende tilstrekkelig med blod ut i kroppen, noe som gir symptomer som tungpust, nedsatt yteevne og væskeopphopning. Denne varianten utgjør rundt halvparten av alle tilfeller av hjertesvikt og er den formen vi i dag har best dokumentert behandling for. I denne artikkelen forklarer vi hva HFrEF er, hvorfor det oppstår, hvordan diagnosen stilles og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.
1. Hva betyr «redusert pumpefunksjon»?
Hjertet er en muskelpumpe. For hvert slag fylles venstre hjertekammer med blod og presser det videre ut i kroppen. Hvor stor andel av blodet som tømmes ut ved hvert slag, kalles ejeksjonsfraksjon (EF). Normalt ligger EF gjerne over 50–55 %. Ved hjertesvikt med redusert pumpefunksjon ligger EF under 40 %, og ved «moderat redusert» ofte mellom 40 og 50 %. Jo lavere EF, desto mer alvorlig er svikten. EF måles som regel med ultralyd av hjertet (ekkokardiografi).
2. Hvor vanlig er dette?
Hvis vi ser på alle som har hjertesvikt, så utgjør den pumpesvake varianten (HFrEF + HFmrEF) omtrent halvparten. I noen store europeiske registre hadde rundt 50–60 % redusert pumpefunksjon, og 15–20 % lå i grensegruppen HFmrEF. Resten har hjertesvikt med bevart pumpefunksjon (HFpEF), som du leste om i del 2.
Det betyr: dette er en veldig vanlig form for hjertesvikt, og det er nettopp denne formen vi har fått best behandling for de siste 20–30 årene.
3. Hvorfor får man redusert pumpefunksjon?
Hos voksne i Norge/Europa er de tre vanligste årsakene:
Tette eller trange kransårer / tidligere hjerteinfarkt – hjertemuskelen har blitt svekket som følge av gjennomgått infarkt der deler av hjertemuskel har blitt til arrvev etter infarkt og hjerte pumper svakere som en enhet.
Klaffefeil – f.eks. lekkasje- eller forsnevret klaff som over tid sliter ut hjertet.
Langvarige hjerterytmeforstyrrelser – hjertet får «jobbet seg i hjel" med ineffektive hjerteslag.
I tillegg finnes det mange mindre vanlige årsaker: arvelige hjertemuskelsykdommer, alkoholpåvirkning over tid, betennelse i hjertet, bivirkning etter kreftbehandling osv. Det finnes flere sjeldne årsaker. Vi prøver alltid å finne selve årsaken til hjertesvikt, da avhengig av årsak, kreves det målrettede tiltak. Dette i tillegg til behandling med medisiner. Ofte holder det med ultralyd, EKG og blodprøver. Noen ganger må man også ta MR av hjertet for å forstå hva som har skjedd i hjertemuskelen. (Dette gjøres vanligvis på sykehus og vurderes av spesialist.)
Poenget: hvis årsaken kan behandles – bør den behandles. Det er vanskelig å få hjertet til å bli bedre hvis f.eks. en alvorlig klaffelekkasje får stå ubehandlet.
4. Hvordan kjennes dette ut?
Symptomene er de samme som i beskrevet i del 1:
tungpust, først ved anstrengelse – senere kanskje i hvile
nedsatt yteevne («orker ikke som før»)
hovne ankler/legger
nattlig hoste eller behov for flere puter
vektøkning pga. væske
Ingenting av dette er «bevis» på hjertesvikt alene – derfor må symptom + funn på hjertet passe sammen før diagnosen kan stilles.
5. Hvordan stilles diagnosen?
Legen kombinerer:
Samtale og undersøkelse
EKG – helt normalt EKG gjør hjertesvikt mindre sannsynlig men er ikke avgjørende alene
Blodprøve med natriuretiske peptider (BNP/NT-proBNP) – lave verdier taler imot hjertesvikt
Ultralyd av hjertet – nøkkelundersøkelsen
Eventuelt røntgen, MR eller andre tester
Når ultralyd viser EF < 50 % og man har typiske plager – da får man diagnose hjertesvikt med redusert pumpefunksjon.
6. Behandlingen – det viktigste først
Det er lett å drukne i medisinske navn, så her er «pasientversjonen» av dagens behandling. Målet er alltid tre ting: leve lenger, mindre innleggelser, bedre hverdag.
a) Fire grunnpilarer
De moderne retningslinjene sier at pasienter med HFrEF skal ha fire typer hjertesviktsmedisin – så langt de tåler det:
ACE-hemmer / ARNI / ARB – får hjertefunksjon til å seg opp over tid
Betablokker – roer hjertet og gjør at det jobber mer effektivt over tid samt hindrer evt. rytmeforstryrrelser
MRA (spironolakton/eplerenon) – vanndrivende effekt og får hjertefunksjon til å seg opp over tid
SGLT2-hemmer (dapagliflozin/empagliflozin) – opprinnelig diabetesmedisin, men nå hjertesviktsmedisin som reduserer risiko for innleggelse og død – også hos ikke-diabetikere
Når disse gis sammen, er effekten størst. Dette kalles ofte «guideline-directed medical therapy» (GDMT).
b) Vanndrivende (diuretika)
Hvis du er hoven eller tungpust fordi du holder på væske, får du vanndrivende. Det gjør deg ikke nødvendigvis «friskere» av hjertesvikt i det lange løp, men det gjør hverdagen mye bedre – og det er viktig. Etter hvert prøver man å finne lavest mulig dose som er nødvendig.
c) Behandle årsaken
tette kransårer → vurdere blokking/operasjon
klaffefeil → vurdere klaffekirurgi/kateterbasert behandling
hurtig hjerterytme → få rytmen under kontroll. Uten dette blir det vanskelig å få stabilt hjerte.
d) Avanserte hjelpemidler
Noen har såpass redusert pumpefunksjon at de også har høy risiko for farlige rytmer. Da kan man bli vurdert for hjertestarter (ICD). Andre har «skjevt» hjerteslag pga. forsinket elektrisk ledning – da kan en hjertesvikt-pacemaker (CRT) få hjertets kamre til å slå mer samtidig og gi bedre kraft. Dette avgjøres av spesialist etter ganske strenge kriterier.
7. Prognose - alvorlig, men bedre enn før
Det er viktig å være ærlig: hjertesvikt med redusert pumpefunksjon er en alvorlig sykdom. I eldre studier døde 4 av 10 innen 5 år. Det høres dramatisk ut – og er det – men tallene blir bedre jo tidligere sykdommen oppdages og jo mer komplett behandling man får. Mange oppnår også bedring i pumpefunksjon over tid hvis de står på riktig behandling og årsaken behandles. Nyere studier viser at en stor andel kan få EF opp igjen, men at noen dessverre får tilbakefall senere – derfor må man fortsette med hjertesviktsmedisinene selv om EF blir bedre.
Det som virkelig forverrer prognosen, er innleggelse for hjertesvikt – derfor er målet å holde deg stabil hjemme med optimal behandling.
8. Hva kan du selv gjøre?
Ta medisinene fast – også på «gode» dager
Følg med på vekt (+2–3 kg i løpet av få deager = ring lege/HF-sykepleier)
Vær moderat aktiv – små, daglige turer er bedre enn ingenting
Vær forsiktig med mye salt og store væskemengder hvis legen har sagt det
Ikke røyk
Vaksiner deg mot influensa og covid hvis du får tilbud
9. Når skal du ta kontakt?
plutselig mer tungpust
hevelse som øker raskt
svimmelhet/besvimelse
hjertebank som ikke gir seg
vektøkning over få dager
Da kan det være et forverringsanfall som bør behandles tidlig.
Kort oppsummert:
Hjertesvikt med redusert pumpefunksjon betyr at hjertet er blitt en svakere pumpe – ofte på grunn av tidligere hjertesykdom – men vi har i dag svært gode medisiner som kan bremse sykdommen, gi deg bedre dager og i mange tilfeller bedre selve pumpefunksjonen igjen. Tidlig diagnose, behandling av årsaken og at du selv følger opp, gjør den største forskjellen.
FAQ 1: Hva er HFrEF?
HFrEF er hjertesvikt med redusert pumpefunksjon. Det betyr at hjertets ejeksjonsfraksjon er lavere enn normalt, vanligvis under 40 %, og at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod ut i kroppen.
FAQ 2: Hva er forskjellen på HFrEF og HFpEF?
Ved HFrEF er pumpefunksjonen redusert, mens ved HFpEF er pumpefunksjonen bevart, men hjertet er stivt og fylles dårlig. Begge gir hjertesviktsymptomer, men har ulike mekanismer og behandlingsstrategier.
FAQ 3: Hva er de vanligste årsakene til HFrEF?
De vanligste årsakene er tidligere hjerteinfarkt eller kransåresykdom, klaffefeil og langvarige hjerterytmeforstyrrelser. Andre årsaker kan være hjertemuskelsykdommer, alkoholpåvirkning eller betennelse i hjertet.
FAQ 4: Hvordan stilles diagnosen HFrEF?
Diagnosen stilles ved en kombinasjon av symptomer, klinisk undersøkelse, EKG, blodprøven BNP eller NT-proBNP og ultralyd av hjertet. Ultralyd er nødvendig for å måle ejeksjonsfraksjonen.
FAQ 5: Hvordan behandles hjertesvikt med redusert pumpefunksjon?
Behandlingen består av flere hjertesviktsmedisiner som ACE-hemmer eller ARNI, betablokker, MRA og SGLT2-hemmer. I tillegg brukes vanndrivende ved væskeopphopning, og enkelte pasienter vurderes for pacemaker eller hjertestarter.
Kommentarer