Hva er hjertesvikt med redusert pumpefunksjon, HFrEF (Del 3 i serien om hjertevikt)

Hjertesvikt med redusert pumpefunksjon (HFrEF) - EF her angitt som ca. 15%

Når vi sier «hjertesvikt», er det ofte denne varianten folk ser for seg: at selve pumpen i hjertet har blitt svak og ikke klarer å sende nok blod ut i kroppen. I medisinsk språk kalles dette hjertesvikt med redusert pumpefunksjon, eller på fagspråket HFrEF (Heart Failure with reduced Ejection Fraction). Litt i samme «familie» ligger også HFmrEF, hjertesvikt med moderat redusert pumpefunksjon. For deg som pasient spiller det ofte mindre rolle hvilken av disse to du har, prinsippene for utredning og behandling ligner.

Denne artikkelen bygger på europeiske retningslinjer for hjertesvikt, men er skrevet med tanke på folk uten medisinsk bakgrunn.

1. Hva betyr «redusert pumpefunksjon»?

Hjertet er en muskelpumpe. For hvert slag fylles venstre hjertekammer med blod og presser det videre ut i kroppen. Hvor stor andel av blodet som tømmes ut ved hvert slag, kalles ejeksjonsfraksjon (EF). Normalt ligger EF gjerne over 50–55 %. Ved hjertesvikt med redusert pumpefunksjon ligger EF under 40 %, og ved «moderat redusert» ofte mellom 40 og 50 %. Jo lavere EF, desto mer alvorlig er svikten. EF måles som regel med ultralyd av hjertet (ekkokardiografi).

2. Hvor vanlig er dette?

Hvis vi ser på alle som har hjertesvikt, så utgjør den pumpesvake varianten (HFrEF + HFmrEF) omtrent halvparten. I noen store europeiske registre hadde rundt 50–60 % redusert pumpefunksjon, og 15–20 % lå i grensegruppen HFmrEF. Resten har hjertesvikt med bevart pumpefunksjon (HFpEF), som du leste om i del 2.

Det betyr: dette er en veldig vanlig form for hjertesvikt, og det er nettopp denne formen vi har fått best behandling for de siste 20–30 årene.

3. Hvorfor får man svekket pumpe?

Hos voksne i Norge/Europa er de tre vanligste årsakene:

1. Tette eller trange kransårer / tidligere hjerteinfarkt – hjertemuskelen har blitt svekket som følge av gjennomgått infarkt der deler av hjertemuskel har blitt til arrvev etter infarkt og hjerte pumper svakere som en enhet.

2. Klaffefeil – f.eks. lekkasje- eller forsnevret klaff som over tid sliter ut hjertet.

3. Langvarige hjerterytmeforstyrrelser – hjertet får «jobbet seg i hjel" med ineffektive hjerteslag.

   
   

I tillegg finnes det mange mindre vanlige årsaker: arvelige hjertemuskelsykdommer, alkoholpåvirkning over tid, betennelse i hjertet, bivirkning etter kreftbehandling osv. Det finnes flere sjeldne årsaker. Vi prøver alltid å finne selve årsaken til hjertesvikt, da avhengig av årsak, kreves det målrettede tiltak. Dette i tillegg til behandling med medisiner. Ofte holder det med ultralyd, EKG og blodprøver. Noen ganger må man også ta MR av hjertet for å forstå hva som har skjedd i hjertemuskelen. (Dette gjøres vanligvis på sykehus og vurderes av spesialist.)

Poenget: hvis årsaken kan behandles – bør den behandles. Det er vanskelig å få hjertet til å bli bedre hvis f.eks. en alvorlig klaffelekkasje får stå ubehandlet.

4. Hvordan kjennes dette ut?

Symptomene er de samme som i beskrevet i del 1:

• tungpust, først ved anstrengelse – senere kanskje i hvile

• nedsatt yteevne («orker ikke som før»)

• hovne ankler/legger

• nattlig hoste eller behov for flere puter

• vektøkning pga. væske

Ingenting av dette er «bevis» på hjertesvikt alene – derfor må symptom + funn på hjertet passe sammen før diagnosen kan stilles.

5. Hvordan stilles diagnosen?

Legen kombinerer:

1. Samtale og undersøkelse

2. EKG – helt normalt EKG gjør hjertesvikt mindre sannsynlig men er ikke avgjørende alene

3. Blodprøve med natriuretiske peptider (BNP/NT-proBNP) – lave verdier taler imot hjertesvikt

4. Ultralyd av hjertet – nøkkelundersøkelsen

5. Eventuelt røntgen, MR eller andre tester

   
   

Når ultralyd viser EF < 50 % og man har typiske plager – da får man diagnose hjertesvikt med redusert pumpefunksjon.

6. Behandlingen – det viktigste først

Det er lett å drukne i medisinske navn, så her er «pasientversjonen» av dagens behandling. Målet er alltid tre ting: leve lenger, mindre innleggelser, bedre hverdag. 

a) Fire grunnpilarer

De moderne retningslinjene sier at pasienter med HFrEF skal ha fire typer hjertesviktsmedisin – så langt de tåler det:

1. ACE-hemmer / ARNI / ARB – får hjertefunksjon til å seg opp over tid

2. Betablokker – roer hjertet og gjør at det jobber mer effektivt over tid samt hindrer evt. rytmeforstryrrelser

3. MRA (spironolakton/eplerenon) – vanndrivende effekt og får hjertefunksjon til å seg opp over tid

4. SGLT2-hemmer (dapagliflozin/empagliflozin) – opprinnelig diabetesmedisin, men nå hjertesviktsmedisin som reduserer risiko for innleggelse og død – også hos ikke-diabetikere

   
   

Når disse gis sammen, er effekten størst. Dette kalles ofte «guideline-directed medical therapy» (GDMT).

b) Vanndrivende (diuretika)

Hvis du er hoven eller tungpust fordi du holder på væske, får du vanndrivende. Det gjør deg ikke nødvendigvis «friskere» av hjertesvikt i det lange løp, men det gjør hverdagen mye bedre – og det er viktig. Etter hvert prøver man å finne lavest mulig dose som er nødvendig.

c) Behandle årsaken

• tette kransårer → vurdere blokking/operasjon

• klaffefeil → vurdere klaffekirurgi/kateterbasert behandling

• hurtig hjerterytme → få rytmen under kontroll. Uten dette blir det vanskelig å få stabilt hjerte.

  
  

d) Avanserte hjelpemidler

Noen har såpass redusert pumpefunksjon at de også har høy risiko for farlige rytmer. Da kan man bli vurdert for hjertestarter (ICD). Andre har «skjevt» hjerteslag pga. forsinket elektrisk ledning – da kan en hjertesvikt-pacemaker (CRT) få hjertets kamre til å slå mer samtidig og gi bedre kraft. Dette avgjøres av spesialist etter ganske strenge kriterier.

7. Prognose - alvorlig, men bedre enn før

Det er viktig å være ærlig: hjertesvikt med redusert pumpefunksjon er en alvorlig sykdom. I eldre studier døde 4 av 10 innen 5 år. Det høres dramatisk ut – og er det – men tallene blir bedre jo tidligere sykdommen oppdages og jo mer komplett behandling man får. Mange oppnår også bedring i pumpefunksjon over tid hvis de står på riktig behandling og årsaken behandles. Nyere studier viser at en stor andel kan få EF opp igjen, men at noen dessverre får tilbakefall senere – derfor må man fortsette med hjertesviktsmedisinene selv om EF blir bedre.

Det som virkelig forverrer prognosen, er innleggelse for hjertesvikt – derfor er målet å holde deg stabil hjemme med optimal behandling.

8. Hva kan du selv gjøre?

• Ta medisinene fast – også på «gode» dager

• Følg med på vekt (+2–3 kg i løpet av få deager = ring lege/HF-sykepleier)

• Vær moderat aktiv – små, daglige turer er bedre enn ingenting

• Vær forsiktig med mye salt og store væskemengder hvis legen har sagt det

• Ikke røyk

• Vaksiner deg mot influensa og covid hvis du får tilbud

  
  

9. Når skal du ta kontakt?

• plutselig mer tungpust

• hevelse som øker raskt

• svimmelhet/besvimelse

• hjertebank som ikke gir seg

• vektøkning over få dager

  
  

Da kan det være et forverringsanfall som bør behandles tidlig.

Kort oppsummert: Hjertesvikt med redusert pumpefunksjon betyr at hjertet er blitt en svakere pumpe – ofte på grunn av tidligere hjertesykdom – men vi har i dag svært gode medisiner som kan bremse sykdommen, gi deg bedre dager og i mange tilfeller bedre selve pumpefunksjonen igjen. Tidlig diagnose, behandling av årsaken og at du selv følger opp, gjør den største forskjellen.