Hva er ICD? En enkel og trygg forklaring på implanterbar hjertestarter

En ICD er en implanterbar hjertestarter som kan redde liv ved farlig hjerterytme. Mange har hørt ordet ICD, men synes det er vanskelig å forstå hva den faktisk gjør, hvordan den virker, og hva man kan forvente å leve med en ICD.

Denne artikkelen forklarer hva ICD er og ikke er, hvordan den fungerer i hverdagen, og hvorfor noen pasienter trenger den.

Tegning av en ICD

Hva betyr ICD?

ICD står for Implanterbar Kardioverter-Defibrillator.På enklere norsk: en hjertestarter som er operert inn i kroppen.

En ICD følger med på hjerterytmen hele tiden og kan gripe inn dersom hjertet slår farlig raskt eller kaotisk.

Hva er forskjellen på ICD og pacemaker?

Dette er et vanlig spørsmål.

• En pacemaker hjelper hjertet hvis pulsen er for lav

• En ICD kan gjøre det samme – men kan også stoppe farlig rask hjerterytme

  
  

En ICD gjør altså alle funksjonene til en pacemaker, men har i tillegg en livreddende sikkerhetsfunksjon.

Hva er forskjellen på ICD og hjertestarter på veggen (AED)?

Dette er også viktig å skille mellom:

• AED (hjertestarter på veggen): brukes av helsepersonell eller lekfolk ved akutt hjertestans

• ICD: er operert inn i kroppen og virker automatisk, døgnet rundt

  
  

En ICD er altså ikke en nødknapp – den jobber hele tiden, og er på vakt, uten at du merker det.

Hvordan fungerer en ICD?

ICD overvåker hjerterytmen kontinuerlig. Hvis den oppdager en farlig rytme, kan den behandle den på to måter:

1. Rask, smertefri pacing

Ofte kan ICD stoppe rytmen med raske, små elektriske impulser. Dette merkes vanligvis ikke.

2. Elektrisk støt

Hvis rytmen er svært farlig eller ikke stopper av seg selv, kan ICD gi et kraftig, kort støt som gjenoppretter normal rytme.

Støtet kan være ubehagelig, men det varer bare et øyeblikk – og redder liv.

Hvordan kjennes det å få støt fra ICD?

Pasienter beskriver det ofte som:

• et kraftig dunk i brystet

• et plutselig spark innenfra

  
  

Det kan være skremmende, men det betyr at ICD-en har gjort jobben sin. Det er heller ikke uvanlig at man besvimer rett før støtet kommer, og i et slikt tilfelle vil man ikke merke selve støtet. Hvis du får støt, bør du ta kontakt med lege for vurdering.

Hvorfor får noen ICD?

Du kan få ICD dersom du:

• har hatt livstruende hjerterytme tidligere

• har høy risiko for plutselig hjertestans

• har hjertesvikt eller arvelig hjertesykdom

  
  

Formålet er å forebygge plutselig hjertedød.

Hvordan er det å leve med ICD?

De fleste lever et helt normalt liv med ICD.

Du kan vanligvis:

• jobbe

• trene (med noen tilpasninger)

• reise

• bruke mobiltelefon og elektronikk

  
  

ICD-en jobber i bakgrunnen. De fleste merker den ikke i hverdagen.

Kontroller og oppfølging

Du vil bli fulgt opp jevnlig:

• på sykehuset

• og ofte via fjernkontroll hjemme

  
  

Legen sjekker:

• batteri

• ledninger

• om ICD har registrert eller behandlet rytmeforstyrrelser

  
  

Finnes det ulike typer ICD?

Ja.

• Vanlig ICD: med ledninger til hjertet via blodårer

• Subkutan ICD (S-ICD): ligger under huden, uten ledninger i hjertet

• Nyere ekstravaskulære ICD-er: kombinerer fordeler fra begge systemer

Hvilken type som passer best, vurderes individuelt.

Mulige ulemper og bekymringer

De fleste har få problemer, men det er viktig å kjenne til:

• risiko for infeksjon etter operasjon

• mulighet for støt som kan oppleves belastende

• Risiko for skade eller feil på ledning over tid

• angst knyttet til frykt for støt

• Risiko for at ICD-behandler rytmeforstryrrelser som ikke er livstruende

Et vanlig spørsmål er hvor lenge varer batteriet? ICD har levetid på ca. 10 år, avhengig av hvor mye batteriet har vært i bruk. Når batteriet nærmer seg utladning, byttes det ut og kobler det nye batteriet til de eksisterende ledninger.

Snakk med lege hvis du er bekymret.

Oppsummering – det viktigste å vite

• ICD er en implanterbar hjertestarter

• Den kan redde livet ditt ved farlig hjerterytme

• Den fungerer også som pacemaker

• Du kan leve et normalt liv med ICD

• Oppfølging og kontroller gir trygghet

  
  

ICD er en av de mest effektive behandlingene vi har for å beskytte mot plutselig hjertestans.

FAQ for pasienter: ICD

1) Hva er en ICD?

En ICD er en hjertestarter som er operert inn i kroppen. Den følger med på hjerterytmen hele tiden og kan behandle farlig rask hjerterytme.

2) Er ICD det samme som pacemaker?

En ICD kan gjøre de samme grunnfunksjonene som en pacemaker (hjelpe ved lav puls), men har i tillegg en viktig ekstra funksjon: Den kan stoppe farlig rask hjerterytme med pacing eller støt.

3) Er ICD det samme som hjertestarteren på veggen (AED)?

Nei. En AED er en hjertestarter som brukes utenfra ved akutt hjertestans. En ICD er operert inn i kroppen og virker automatisk hele tiden.

4) Hvordan behandler en ICD farlig hjerterytme?

ICD kan først prøve raske, små impulser som ofte ikke merkes. Hvis det ikke virker, eller rytmen er svært farlig, kan ICD gi et kraftig, kort støt for å få tilbake normal rytme.

5) Hvordan kjennes et støt fra ICD?

Mange beskriver det som et kraftig dunk eller et “spark” i brystet. Det er ubehagelig, men går fort over. Støtet betyr som regel at ICD har stoppet en farlig rytme.

6) Hva skal jeg gjøre hvis jeg får støt?

Hvis du får støt og føler deg dårlig, har brystsmerter, besvimer eller får flere støt, skal du kontakte legevakt/113. Hvis du føler deg raskt ok etter ett støt, bør du likevel kontakte ICD-teamet/lege for vurdering.

7) Kan jeg leve et normalt liv med ICD?

De fleste kan leve normalt med ICD: jobbe, trene og reise. Du får individuelle råd om aktivitet, bilkjøring og oppfølging.

8) Kan jeg bruke mobiltelefon og vanlige elektriske apparater?

Ja. Vanlige husholdningsapparater og mobil er som regel trygt. Et praktisk råd er å holde mobiltelefon minst ca. 15 cm fra ICD-området og unngå å bære mobilen i brystlommen rett over enheten.

9) Finnes det ulike typer ICD?

Ja. Noen ICD-er har ledninger som går via blodårer til hjertet (vanlig type). Andre er subkutane ICD-er (S-ICD) som ligger under huden uten ledninger i hjertet. Legen vurderer hva som passer best.

10) Hva er de vanligste risikoene eller ulempene?

De vanligste er smerter og ømhet i starten etter operasjon. Mer sjeldne risikoer inkluderer infeksjon, problemer med ledninger over tid, og at noen opplever angst knyttet til frykt for støt.