Hjertesvikt: hva det er, symptomer, årsaker og hvordan diagnosen stilles

Hjertesvikt er en vanlig, men ofte misforstått hjertesykdom. Det betyr ikke at hjertet har stoppet, men at det ikke klarer å pumpe blod effektivt nok til kroppens behov. Tilstanden utvikler seg ofte gradvis, og mange merker symptomer som tungpust, hevelse og tretthet lenge før diagnosen stilles. I denne artikkelen forklarer vi hva hjertesvikt er, hvilke symptomer du bør kjenne til, hva som er de vanligste årsakene, og hvordan legen stiller diagnosen.

Hva er hjertesvikt?

Hjertesvikt høres dramatisk ut - men betyr ikke at hjertet har «stoppet». Det betyr at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til kroppens behov, enten fordi pumpekraften er svekket, eller fordi hjertet er stivt og ikke fylles godt nok mellom slagene.

Når hjertet jobber ineffektivt, hoper blodet seg opp i kroppen. Resultatet blir symptomer som mange kjenner igjen, men kanskje ikke forbinder med hjertet.

Vanlige symptomer

• Tungpust – først ved anstrengelse, senere kanskje også i hvile

• Hevelse i ben og ankler

• Tretthet og nedsatt arbeidsevne

• Vektøkning på grunn av væskeopphopning

• Urolig søvn eller behov for å sove med flere puter

  
  

Disse plagene kommer gradvis, og mange tenker først på alder eller dårlig kondis. Men for legen er dette typiske tegn på hjertesvikt.

Hvorfor får man hjertesvikt?

Det finnes mange årsaker, men de vanligste i Norge og andre vestlige land er:

• Tidligere hjerteinfarkt eller annen hjertesykdom

• Høyt blodtrykk over tid

• Hjerteklaffesykdom

• Rytmeforstyrrelser, som atrieflimmer

• Langvarig alkoholbruk eller visse medisiner

• Arvelige hjertemuskelsykdommer

Ofte er det flere faktorer som spiller inn samtidig.

Hvordan finner legen ut om du har hjertesvikt?

Det finnes ingen «én test» som alene kan bekrefte hjertesvikt. Diagnosen stilles ut fra en kombinasjon av symptomer, undersøkelser og prøver:

1. Legeundersøkelse: Legen lytter på hjertet og lungene, ser etter hevelser og måler blodtrykk.

2. EKG: Viser rytmen i hjertet. Et normalt EKG gjør hjertesvikt mindre sannsynlig, men utelukker det ikke.

3. Blodprøve – NT-proBNP: Dette er en svært nyttig test som sier noe om hvor belastet hjertet er. Er denne lav, har du som regel ikke hjertesvikt. Er den høy, bør man undersøke hjertet nærmere.

4. Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi): Den viktigste undersøkelsen for å bekrefte diagnosen. Her ser man hvordan hjertet pumper, hvordan klaffene fungerer, og om hjertets vegger er stive eller tynne. Det er først når ultralyd er gjort, at legen kan klassifisere hvilken type hjertesvikt du har.

   
   

Andre prøver som kan være aktuelle er blodprøver for nyre- og stoffskiftefunksjon, hemoglobin, eller lungefunksjonstester (spirometri), siden flere sykdommer kan gi lignende symptomer.

To hovedtyper hjertesvikt

Internasjonale retningslinjer deler hjertesvikt inn i tre undergrupper, men for de fleste pasienter og pårørende er det mest nyttig å tenke på to hovedtyper:

1. Hjertesvikt med redusert pumpeevne (lav ejeksjonsfraksjon). Hjertet klarer ikke å trekke seg godt nok sammen.

2. Hjertesvikt med bevart pumpeevne (normal ejeksjonsfraksjon). Hjertet pumper bra, men er stivt og fylles dårlig

   .

Begrepet ejeksjonsfraksjon (EF) beskriver hvor stor andel av blodet i hjertet som pumpes ut ved hvert slag. En normal EF ligger vanligvis over 50–55 %.

For å måle EF må man ta ultralyd av hjertet, og derfor kan man ikke stille diagnosen hjertesvikt sikkert uten å ha gjort dette.

Hva betyr det å ha hjertesvikt?

Hjertesvikt kan være en kronisk tilstand, men mange lever godt med riktig behandling og oppfølging. Moderne medisiner, hjerterehabilitering og god egenomsorg gjør at både livskvalitet og levealder har blitt betydelig bedre de siste tiårene.

Det viktigste er å:

• Følge opp med fastlege og hjertespesialist

• Ta medisiner slik legen anbefaler

• Følge med på vekt og hevelse

• Være fysisk aktiv etter evne

• Unngå røyking og begrense alkohol

  
  

Oppsummering

• Hjertesvikt betyr at hjertet ikke klarer å pumpe effektivt nok

• Vanlige symptomer er tung pust, hevelse og tretthet

• Blodprøven NT-proBNP og ultralyd av hjertet er nøkkelen til å stille diagnosen

• Det finnes to hovedtyper: med redusert og bevart pumpeevne

• Riktig behandling og oppfølging kan gi god livskvalitet

FAQ 1: Hva er hjertesvikt?

Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til å dekke kroppens behov. Det betyr ikke at hjertet har stoppet, men at pumpefunksjonen er svekket eller at hjertet er blitt stivt og fylles dårlig mellom slagene.

FAQ 2: Hva er de vanligste symptomene på hjertesvikt?

Vanlige symptomer på hjertesvikt er tungpust ved anstrengelse eller i hvile, hevelse i ben og ankler, tretthet, redusert fysisk yteevne, vektøkning på grunn av væskeopphopning og behov for å sove med flere puter.

FAQ 3: Hva er de vanligste årsakene til hjertesvikt?

De vanligste årsakene til hjertesvikt er tidligere hjerteinfarkt, høyt blodtrykk over tid, hjerteklaffsykdom, rytmeforstyrrelser som atrieflimmer, samt enkelte arvelige hjertemuskelsykdommer.

FAQ 4: Hvordan stilles diagnosen hjertesvikt?

Diagnosen hjertesvikt stilles ved en kombinasjon av symptomer, klinisk undersøkelse, EKG, blodprøven NT-proBNP og ultralyd av hjertet. Ultralyd er nødvendig for å bekrefte diagnosen og avgjøre hvilken type hjertesvikt pasienten har.

FAQ 5: Er hjertesvikt en livstruende sykdom?

Hjertesvikt kan være en alvorlig og kronisk tilstand, men med riktig behandling og oppfølging lever mange pasienter et godt og aktivt liv. Prognosen har blitt betydelig bedre de siste tiårene.