Hva er hjertesvikt? (del 1 i serien om hjertesvikt)
- Faraz Afzal
- 27. okt.
- 3 min lesing
Hjertesvikt er en vanlig, men ofte misforstått sykdom. Mange forbinder det med at hjertet har «stoppet», men slik er det ikke. Hjertesvikt betyr at hjertet pumper mindre effektivt enn før – og det kan ramme hvem som helst, ofte uten at man merker det i starten.

Hva er hjertesvikt?
Hjertesvikt høres dramatisk ut — men betyr ikke at hjertet har «stoppet». Det betyr at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til kroppens behov, enten fordi pumpekraften er svekket, eller fordi hjertet er stivt og ikke fylles godt nok mellom slagene.
Når hjertet jobber ineffektivt, hoper blodet seg opp i kroppen. Resultatet blir symptomer som mange kjenner igjen, men kanskje ikke forbinder med hjertet.
Vanlige symptomer
Tungpust – først ved anstrengelse, senere kanskje også i hvile
Hevelse i ben og ankler
Tretthet og nedsatt arbeidsevne
Vektøkning på grunn av væskeopphopning
Urolig søvn eller behov for å sove med flere puter
Disse plagene kommer gradvis, og mange tenker først på alder eller dårlig kondis. Men for legen er dette typiske tegn på hjertesvikt.
Hvorfor får man hjertesvikt?
Det finnes mange årsaker, men de vanligste i Norge og andre vestlige land er:
Tidligere hjerteinfarkt eller annen hjertesykdom
Høyt blodtrykk over tid
Hjerteklaffesykdom
Rytmeforstyrrelser, som atrieflimmer
Langvarig alkoholbruk eller visse medisiner
Arvelige hjertemuskelsykdommer
Ofte er det flere faktorer som spiller inn samtidig.
Hvordan finner legen ut om du har hjertesvikt?
Det finnes ingen «én test» som alene kan bekrefte hjertesvikt. Diagnosen stilles ut fra en kombinasjon av symptomer, undersøkelser og prøver:
Legeundersøkelse: Legen lytter på hjertet og lungene, ser etter hevelser og måler blodtrykk.
EKG: Viser rytmen i hjertet. Et normalt EKG gjør hjertesvikt mindre sannsynlig, men utelukker det ikke.
Blodprøve – NT-proBNP: Dette er en svært nyttig test som sier noe om hvor belastet hjertet er. Er denne lav, har du som regel ikke hjertesvikt. Er den høy, bør man undersøke hjertet nærmere.
Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi): Den viktigste undersøkelsen for å bekrefte diagnosen. Her ser man hvordan hjertet pumper, hvordan klaffene fungerer, og om hjertets vegger er stive eller tynne. Det er først når ultralyd er gjort, at legen kan klassifisere hvilken type hjertesvikt du har.
Andre prøver som kan være aktuelle er blodprøver for nyre- og stoffskiftefunksjon, hemoglobin, eller lungefunksjonstester (spirometri), siden flere sykdommer kan gi lignende symptomer.
To hovedtyper hjertesvikt
Internasjonale retningslinjer deler hjertesvikt inn i tre undergrupper, men for de fleste pasienter og pårørende er det mest nyttig å tenke på to hovedtyper:
Hjertesvikt med redusert pumpeevne (lav ejeksjonsfraksjon). Hjertet klarer ikke å trekke seg godt nok sammen.
Hjertesvikt med bevart pumpeevne (normal ejeksjonsfraksjon). Hjertet pumper bra, men er stivt og fylles dårlig
.
Begrepet ejeksjonsfraksjon (EF) beskriver hvor stor andel av blodet i hjertet som pumpes ut ved hvert slag. En normal EF ligger vanligvis over 50–55 %.
For å måle EF må man ta ultralyd av hjertet, og derfor kan man ikke stille diagnosen hjertesvikt sikkert uten å ha gjort dette.
Hva betyr det å ha hjertesvikt?
Hjertesvikt kan være en kronisk tilstand, men mange lever godt med riktig behandling og oppfølging. Moderne medisiner, hjerterehabilitering og god egenomsorg gjør at både livskvalitet og levealder har blitt betydelig bedre de siste tiårene.
Det viktigste er å:
Følge opp med fastlege og hjertespesialist
Ta medisiner slik legen anbefaler
Følge med på vekt og hevelse
Være fysisk aktiv etter evne
Unngå røyking og begrense alkohol
Oppsummering
Hjertesvikt betyr at hjertet ikke klarer å pumpe effektivt nok
Vanlige symptomer er tung pust, hevelse og tretthet
Blodprøven NT-proBNP og ultralyd av hjertet er nøkkelen til å stille diagnosen
Det finnes to hovedtyper: med redusert og bevart pumpeevne
Riktig behandling og oppfølging kan gi god livskvalitet




Kommentarer