Er atrieflimmer farlig?

Mange som får diagnosen atrieflimmer spør det samme: Er dette egentlig farlig? Svaret er ikke helt svart–hvitt.

Atrieflimmer er som regel ikke akutt livstruende der og da. Samtidig er det en tilstand som, hvis den ikke følges opp riktig, kan føre til alvorlige komplikasjoner over tid. Den øker særlig risikoen for hjerneslag og hjertesvikt. Den gode nyheten er at de fleste med atrieflimmer kan leve et langt og aktivt liv med riktig behandling.

Hva er atrieflimmer?

Atrieflimmer er en forstyrrelse i hjertets elektriske system. De elektriske signalene i forkamrene blir uorganiserte, og i stedet for å trekke seg jevnt sammen, begynner de å flimre. Resultatet er en uregelmessig hjerterytme, ofte med høy puls.

Tilstanden kan opptre i korte anfall som går over av seg selv, eller være mer langvarig og vedvarende. Noen har tydelige symptomer, mens andre kan ha atrieflimmer uten å merke det i det hele tatt.

Hvor vanlig er atrieflimmer?

Atrieflimmer er den vanligste vedvarende hjerterytmeforstyrrelsen vi kjenner til. Forekomsten øker tydelig med alderen, og tilstanden er særlig vanlig hos personer med høyt blodtrykk, overvekt eller annen hjertesykdom.

Mange går med atrieflimmer uten å vite det, noe som er en av grunnene til at tilstanden ofte oppdages tilfeldig.

Er atrieflimmer farlig i seg selv?

Atrieflimmer fører sjelden til akutte, dramatiske hendelser som hjertestans. Risikoen ligger først og fremst i det som kan skje over tid.

Hjerneslag

Ved atrieflimmer slår hjertet uregelmessig, og blodet kan bli stående og danne blodpropper i hjertet. Dersom en slik propp løsner og følger blodstrømmen til hjernen, kan det føre til hjerneslag.

Personer med atrieflimmer har omtrent fem ganger høyere risiko for hjerneslag enn andre. Slag som skyldes atrieflimmer er ofte mer alvorlige og kan gi varige plager. Dette er grunnen til at de som har økt risiko, anbefales blodfortynnende behandling, og du kan lese mer om blodfortynnende behandling ved atrieflimmer her.

Hjertesvikt

Hvis pulsen er høy og uregelmessig over lang tid, kan hjertets pumpefunksjon svekkes. Da kan man utvikle hjertesvikt, med symptomer som tung pust, redusert yteevne og hevelser i bena.

Hos personer med atrieflimmer er hjertesvikt en av de viktigste årsakene til redusert livskvalitet og prognose.

Andre komplikasjoner

Atrieflimmer er også knyttet til økt risiko for tidlig død, kognitiv svikt og andre hjerte- og karsykdommer. Det er viktig å understreke at mye av denne risikoen henger sammen med andre sykdommer som ofte følger atrieflimmer, som høyt blodtrykk og hjertesvikt.

Hvem har størst risiko?

Risikoen ved atrieflimmer varierer mye fra person til person. Den påvirkes blant annet av alder, tidligere hjerneslag, høyt blodtrykk, diabetes og hjertesvikt.

Derfor vurderes risikoen alltid individuelt. For mange handler behandlingen ikke bare om selve hjerterytmen, men om å redusere total risiko for komplikasjoner.

Hvordan behandles atrieflimmer?

Behandlingen har noen tydelige hovedmål: å forebygge hjerneslag, kontrollere puls og rytme, lindre symptomer og behandle underliggende sykdommer.

Blodfortynnende behandling er det viktigste tiltaket for å redusere risikoen for hjerneslag hos dem som har økt risiko. I tillegg brukes ulike medisiner for å senke pulsen eller holde normal rytme. Hos noen kan det være aktuelt med elektrisk konvertering eller kateterablasjon.

Livsstil spiller også en viktig rolle. God kontroll av blodtrykk, vektreduksjon ved overvekt, mindre alkohol og behandling av søvnapné kan ha stor betydning for sykdomsforløpet.

Atrieflimmer og psykisk helse

Mange opplever bekymring, uro eller angst etter å ha fått diagnosen atrieflimmer. Dette er vanlig, særlig i starten. Psykisk belastning kan forsterke symptomer og påvirke livskvaliteten.

Dette er et viktig tema som fortjener mer plass, og vil bli omtalt grundigere i en egen artikkel.

Når bør du søke akutt hjelp?

Du bør kontakte lege eller legevakt raskt dersom du får:

• brystsmerter

• symptomer som kan tyde på hjerneslag

• vedvarende svært rask puls med svimmelhet eller besvimelse

Å leve med atrieflimmer

For de fleste er atrieflimmer en kronisk tilstand som krever oppfølging, men ikke nødvendigvis begrenser livet vesentlig. Med riktig behandling og god forståelse av egen sykdom kan mange leve helt normale liv.

Å vite når man bør reagere – og når man kan være rolig – er ofte det viktigste.

FAQ

1) Er atrieflimmer farlig?

Atrieflimmer er sjelden akutt livstruende der og da, men kan være farlig over tid hvis det ikke følges opp riktig—særlig fordi det øker risikoen for hjerneslag og hjertesvikt.

2) Hva er atrieflimmer, enkelt forklart?

Det er en forstyrrelse i hjertets elektriske system der forkamrene ikke trekker seg jevnt sammen, men “flimrer”. Det gir ofte uregelmessig rytme og noen ganger høy puls.

3) Kan man ha atrieflimmer uten symptomer?

Ja. Noen merker tydelige symptomer, mens andre ikke merker noe og får diagnosen tilfeldig.

4) Hvorfor øker atrieflimmer risikoen for hjerneslag?

Fordi uregelmessig aktivitet i forkamrene kan gjøre at blod blir stående og danner blodpropp. Hvis en propp løsner og går til hjernen, kan det gi hjerneslag.

5) Hvor mye øker slagrisikoen ved atrieflimmer?

Personer med atrieflimmer har omtrent fem ganger høyere risiko for hjerneslag enn andre.

6) Hvem trenger blodfortynnende behandling?

Det avgjøres individuelt ut fra risikofaktorer som alder, tidligere slag, høyt blodtrykk, diabetes og hjertesvikt. Målet er å redusere slagrisiko når den er forhøyet.

7) Kan atrieflimmer føre til hjertesvikt?

Ja, særlig hvis pulsen er høy og uregelmessig over lang tid. Da kan pumpefunksjonen svekkes og gi symptomer som tungpust, redusert yteevne og hevelser.

8) Hva er hovedmålene med behandlingen?

Å forebygge hjerneslag, kontrollere puls/rytme, lindre symptomer og behandle underliggende årsaker og risikofaktorer.

9) Hvilke behandlingsmuligheter finnes?

Vanligvis: blodfortynnende ved økt risiko, medisiner for puls- eller rytmekontroll, og hos noen elektrisk konvertering eller kateterablasjon.

10) Hvilke livsstilstiltak kan hjelpe?

God blodtrykkskontroll, vektreduksjon ved overvekt, mindre alkohol og behandling av søvnapné kan påvirke sykdomsforløpet positivt.

11) Er det normalt å bli engstelig etter diagnosen?

Ja. Bekymring og uro er vanlig, spesielt i starten, og kan forsterke opplevelsen av symptomer.

12) Når bør man søke akutt hjelp?

Kontakt lege/legevakt raskt ved brystsmerter, symptomer på hjerneslag, eller vedvarende svært rask puls med svimmelhet eller besvimelse.