Medikamentell behandling etter hjerteinfarkt - hvilke medisiner trenger du, og hvor lenge?

Etter et hjerteinfarkt er riktig medikamentell behandling avgjørende for å redusere risikoen for nytt infarkt, hjerneslag og tidlig død. De fleste pasienter får flere medisiner, blant annet blodfortynnende, kolesterolsenkende legemidler, betablokker og ofte ACE-hemmer. I denne artikkelen forklarer vi hvilke medisiner som vanligvis brukes etter hjerteinfarkt, hvorfor de er viktige, hvor lenge de bør tas – og hva du bør gjøre dersom du opplever bivirkninger. Denne artikkelen er basert på Europeiske retningslinjer (ESC-guidelines) og norske nasjonal faglige retningslinjer.

Kort oppsummert: Hvilke medisiner får de fleste?

Etter et hjerteinfarkt vil de fleste få én eller flere medisiner fra disse gruppene:

• Blodfortynnende / platehemmere (f.eks. Albyl-E, klopidogrel, tikagrelor, prasugrel)

• Kolesterolsenkende (statiner) (f.eks. atorvastatin, rosuvastatin)

• ACE-hemmer eller angiotensin II-blokker (ARB) (f.eks. ramipril, perindopril, kandesartan, valsartan)

• Betablokker (f.eks. metoprolol, bisoprolol, karvedilol)

• Blodtrykksmedisiner (ofte overlapp med punktene over)

  
  

Noen trenger også antikoagulasjon (f.eks. Marevan, apixaban, rivaroxaban, dabigatran, edoxaban), typisk ved atrieflimmer.

Behandlingen skreddersys til deg – det er derfor din plan kan se litt annerledes ut enn naboens, selv om dere begge har hatt hjerteinfarkt.

1. Blodfortynnende behandling (platehemmere og antikoagulasjon)

I dag får de fleste som har hjerteinfarkt utført PCI med stent - altså at det legges inn et lite metallrør i blodåren som holdes åpen. Uansett om du har fått stent eller ikke, vil du som regel få blodfortynnende behandling.

I dagligtale kalles det gjerne «blodfortynnende», men det er egentlig to hovedtyper:

• Platehemmere – hindrer blodplatene i å klumpe seg (f.eks. Albyl-E, klopidogrel, tikagrelor, prasugrel)

• Antikoagulasjon – påvirker selve koagulasjonssystemet (f.eks. Marevan, apixaban, rivaroxaban, dabigatran, edoxaban)

  
  

a) To blodfortynnende etter stent (DAPT)

Hvis du har fått stent, er det svært viktig å ta de blodfortynnende medisinene nøyaktig som avtalt. Grunnen er at det i en periode er økt risiko for at stenten kan gå tett (stenttrombose) dersom blodet koagulerer for lett.

Vanlig regime er:

• 2 blodplatehemmere samtidig (for eksempel:

  • Albyl-E (acetylsalisylsyre) + klopidogrel, eller

  • Albyl-E + tikagrelor, eller

  • Albyl-E + prasugrel

    
    

• Varighet: Ofte rundt 12 måneder, men:

  • kan forkortes hos pasienter med høy blødningsrisiko

  • kan forlenges hos pasienter med spesielt høy risiko for nye blodpropphendelser

    
    

Dette justeres individuelt av kardiologen. Du skal aldri endre på dette selv uten å snakke med lege.

b) Etter 12 måneder - én blodfortynnende videre

Etter den første perioden med to blodfortynnende, går de fleste over til én platehemmer:

• Ofte Albyl-E livslangt

• Noen ganger klopidogrel i stedet, for eksempel ved intoleranse eller spesielle indikasjoner

Det er riktig at de aller fleste med kjent åreforkalkning i hjertets blodårer har nytte av langvarig platehemmende behandling, men det finnes unntak (f.eks. ved alvorlig blødningsproblematikk). Derfor bør dette alltid vurderes individuelt.

c) Når du også bruker antikoagulasjon (f.eks. ved atrieflimmer)

Har du i tillegg en tilstand som krever antikoagulasjon (for eksempel atrieflimmer), vil legemiddelregimet ofte se slik ut:

• Rett etter infarktet / PCI:

  • Kort periode med trippelbehandling: antikoagulasjon + 2 platehemmere (typisk bare i dager til meget kort tid, ofte rundt én uke)

• Videre de første månedene:

  • Antikoagulasjon + 1 platehemmer, gjerne i inntil 6–12 måneder

• På sikt:

  • Ofte kun antikoagulasjon videre, uten tillegg av platehemmer

Her er retningslinjene nokså detaljerte og nyanserte, og det er viktig at dette styres av lege. Poenget for deg som pasient er:

Ikke stopp eller endre blodfortynnende medisiner på egen hånd. Ta alltid kontakt med lege først.

2. Kolesterolsenkende behandling (statiner og evt. tillegg)

Etter hjerteinfarkt anbefales alle med åreforkalkning å bruke kolesterolsenkende medisiner, som regel en statin (f.eks. atorvastatin eller rosuvastatin).

Hvorfor er dette viktig?

• Statiner senker LDL-kolesterolet («det dårlige kolesterolet»)

• De stabiliserer plakk i blodårene og reduserer risikoen for nye infarkt og slag

• Målet er ofte LDL < 1,4 mmol/L, og gjerne lavere hos høyrisikopasienter

  
  

Vanlig praksis:

• Høydose statin (f.eks. atorvastatin 40–80 mg eller rosuvastatin 20–40 mg)

• Behandlingen er ofte livslang

  
  

Hvis målet ikke nås, eller du ikke tåler statin, kan legen vurdere:

• Ezetimib (kolesterolabsorpsjonshemmer)

• PCSK9-hemmere (sprøyter, brukes hos utvalgte pasienter med svært høy risiko eller vanskelig kontroll)

  
  

Vanlige bekymringer og bivirkninger

• Mange er bekymret for muskelsmerter.

  • I studier er det faktisk ikke så stor forskjell på forekomst av muskelsmerter mellom statin og placebo, men i praksis opplever en del pasienter plager.

• Det tas som regel blodprøver (leverprøver, fettstoffer) før og etter oppstart.

  
  

Viktig: Har du plager, ikke bare slutt - snakk med legen. Ofte kan dose justeres, bytte til annen statin eller legge til ezetimib.

3. ACE-hemmer eller angiotensin II-blokker (ARB)

Disse medisinene beskytter hjertet og blodårene på flere måter:

• Senker blodtrykk

• Reduserer belastningen på hjertet

• Kan bidra til å begrense remodellering etter infarktet

• Beskytter nyrene, særlig ved diabetes

  
  

Eksempler:

• ACE-hemmere: ramipril, enalapril

• ARB-er: kandesartan, valsartan m.fl.

  
  

Hvem trenger dette?

• Sterkt anbefalt hvis du:

  • har redusert pumpefunksjon (lav EF)

  • har hatt hjertesvikt i forbindelse med infarktet

  • har diabetes eller høyt blodtrykk

• Hos pasienter med små, ukompliserte infarkt kan gevinsten være mindre, og da vurderes det mer individuelt

  
  

Det kontrolleres:

• Blodtrykk

• Nyrefunksjon (kreatinin, urea)

• Kalium

• 
  

Vanlige bivirkninger:

• Tørrhoste (spesielt ved ACE-hemmer)

• Svimmelhet, lavt blodtrykk

• Lett økning i kreatinin (som ofte er akseptabelt)

  
  

4. Betablokker

Betablokkere:

• Senker hjertefrekvens og blodtrykk

• Reduserer hjertets oksygenbehov

• Forebygger rytmeforstyrrelser

  
  

Eksempler:

• Metoprolol (Selo-Zok)

• Bisoprolol

• Karvedilol

  
  

Hvor lenge?

• Ved ukomplisert infarkt (liten skade, normal pumpefunksjon):

  • Ikke nødvendigvis behov for langvarig behandling, men kan tilpasses avhengig av begrunnelse (f.eks hjerterytmeforstyrrelser osv.)

• Ved større skade, hjertesvikt eller anginasymptomer:

  • Ofte langvarig eller livslang behandling

    
    

Vanlige bivirkninger:

• Trøtthet, nedsatt fysisk kapasitet

• Kalde hender og føtter

• Erektile problemer hos noen

• Lav puls

  
  

Igjen: Opplever du plager, er det ofte mulig å justere dose eller bytte preparat - ikke slutt å ta medisiner på egenhånd.

5. Mineralkortikoid-reseptor-antagonister (MRA)

Hos enkelte pasienter etter hjerteinfarkt er det aktuelt å legge til en egen type hjertemedisin som kalles mineralkortikoid-reseptor-antagonist (MRA). De mest brukte er spironolakton og eplerenon.

Disse medisinene er særlig viktige dersom hjerteinfarktet har ført til nedsatt pumpefunksjon i hjertet (redusert ejeksjonsfraksjon), eller dersom pasienten har utviklet hjertesvikt eller har diabetes i tillegg. Studier har vist at MRA-behandling i disse situasjonene reduserer risikoen for død, nye hjerteinfarkt og forverring av hjertesvikt.

MRA virker blant annet ved å:

• redusere skadelig hormonpåvirkning på hjertemuskelen

• motvirke arrdannelse (fibrose) i hjertet

• bidra til bedre væske- og saltbalanse

Behandlingen startes vanligvis etter at pasienten er stabil, og ofte i tillegg til ACE-hemmer (eller angiotensin II-blokker) og betablokker.

Viktig oppfølging

Før og etter oppstart kontrolleres:

• Nyrefunksjon (kreatinin)

• Kalium i blodet

Dette er nødvendig fordi MRA kan føre til forhøyet kalium, særlig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Mulige bivirkninger

• Økt kalium

• Lavt blodtrykk

• Brystømhet eller hormonelle bivirkninger (særlig ved spironolakton – mindre vanlig med eplerenon)

  
  

Hos pasienter som tåler behandlingen godt, er MRA ofte en langvarig og prognoseforbedrende del av behandlingen etter hjerteinfarkt.

6. Blodtrykksbehandling generelt

Etter hjerteinfarkt er det ekstra viktig å ha godt kontrollert blodtrykk.

• Behandlingsmål er som regel under 140/90 mmHg

• Dersom man har diabetes eller redusert nyrefunksjon bør man ha noe lavere, f.eks. rundt 130/80 mmHg

  
  

Ofte vil blodtrykkskontrollen skje med samme medisiner du allerede har fått:

• Betablokkere og/eller MRA

• ACE-hemmer/ARB

• Eventuelt kalsiumblokker eller vanndrivende i tillegg

  
  

Blodtrykket kan være annerledes på sykehuset enn hjemme, så oppfølging hos fastlege etter noen uker til måneder er viktig.

7. Hvor lenge skal jeg bruke disse medisinene?

Dette varierer, men grovt sett:

• To blodplatehemmere:

  • Vanligvis i inntil 12 måneder etter infarkt / stent

• Én platehemmer videre (f.eks. Albyl-E):

  • Ofte livslangt, dersom du har kjent åreforkalkning og ikke har betydelig blødningsrisiko

• Antikoagulasjon (ved atrieflimmer m.m.):

  • Vanligvis livslangt, men da ofte uten samtidig platehemmer på sikt

• Statiner:

  • Ofte livslangt, så lenge du tåler det

• ACE-hemmer/ARB:

  • Ofte langvarig, særlig ved redusert hjertemuskel, hjertesvikt, diabetes eller høyt blodtrykk

• Betablokker

  • Avhengig av begrunnelsen, ofte lengre ved hjertesvikt, evt. hjerterytmeforstyrrelser.

• MRA

  • Ofte langvarig, som ledd i behandling av hjertesvikt, evt. blodtrykksbehandling.

• Blodtrykksmedisiner:

  • Så lenge du har behandlingskrevende blodtrykk eller hjertesykdom som tilsier det

Poenget: Varighet er ikke helt lik for alle. Legen din vurderer totalrisiko, bivirkninger og andre sykdommer.

8. Hva hvis jeg glemmer en dose?

Generelt:

• Kommer du på det innen noen timer:→ Ta tabletten som vanlig

• Er det nær neste dose:→ Hopp over den glemte dosen, og ta neste som planlagt

• Ikke ta dobbel dose for å «ta igjen» en glemt tablett

  
  

For blodfortynnende og visse andre legemidler kan det være viktig med lav terskel for å spørre legen eller apoteket dersom du er usikker - spesielt rett etter stent.

9. Når bør du kontakte lege?

Ta kontakt med lege (eventuelt legevakt) hvis du:

• Får nye brystsmerter, tungpust eller trykk i brystet

• Opplever kraftige blødninger (f.eks. blod i avføring, blodig oppkast, kraftig neseblødning som ikke stopper)

• Får plutselig sterk svimmelhet, besvimelse, lammelser eller talevansker

• Får betydelige bivirkninger som gjør at du vurderer å slutte med medisinene

  
  

10. Avslutning - medisinene er en viktig del av behandling av ditt hjerteinfarkt

Medisinene du tar etter et hjerteinfarkt er en viktig del av behandlingen, og vil bidra til å redusere sannsynlighet for nye hendelser. Sammen med livsstilstiltak (røykeslutt, fysisk aktivitet, kosthold, vektkontroll og godt blodtrykksnivå) er de med på å gi deg best mulig prognose.

Har du spørsmål om medisinene dine - spør. Det er bedre å ta en ekstra samtale med lege enn å slutte på egen hånd.