Har du atrieflimmer, og rotete pulskurve når du trener? Her er forklaringen..

“Hvorfor er pulskurven min så rotete når jeg trener?”Det spørsmålet fikk jeg fra Kari, som har permanent atrieflimmer. Hun trener ofte sammen med venninnen Lise, som har normal hjerterytme – sinusrytme.Begge går samme runde, men når de etterpå sammenligner pulsklokkene sine, ser Karis kurve ujevn og hakkete ut, mens Lises er glatt og forutsigbar.

💡 Les mer om permanent atrieflimmer

📊 Kari og Lises pulskurver under trening

I figuren under ser du begge pulskurvene under en typisk treningsøkt:

• Lises kurve: jevn, kontrollert og forutsigbar.

• Karis kurve: ujevn, med små hopp og dupper – både under og etter trening.

Pulskurve under sinusrytme

💬 Forskjellen mellom Kari og Lise

Lise har det vi kaller sinusrytme – hjertets normale rytme.Når hun begynner å trene, sender hjernen signaler til hjertet via nervesystemet:

“Vi trenger mer oksygen nå!”

Hjertet responderer ved å slå raskere på en kontrollert og forutsigbar måte. Når treningen er over, roer pulsen seg gradvis ned igjen. Hele prosessen er ganske forutsigbar og velorganisert .

Kari, derimot, har atrieflimmer.I hennes hjerte er den elektriske styringen i forkamrene (atriene) blitt kaotisk. I stedet for én velorganisert elektrisk impuls per hjerteslag, oppstår hundrevis av små, ukoordinerte signaler som svirrer rundt.Overgangen mellom forkamrene og hjertekamrene – AV-knuten – fungerer som en portåpner som slipper gjennom noen av disse signalene. Men hvilke signaler som slipper gjennom er helt tilfeldig.

🏃‍♀️ Hva skjer når Kari trener?

Når Kari begynner å trene, skjer det samme som hos Lise: kroppen sier

“Vi trenger mer oksygen!”

Men fordi den elektriske styringen allerede er kaotisk, øker treningen kaoset ytterligere. AV-knuten begynner å slippe gjennom flere signaler, men fortsatt helt uforutsigbart.

Resultatet? Pulsen øker – som den skal – men økningen er ujevn og “taggete”. Ett minutt kan pulsen være 110, neste minutt 140, så tilbake til 125, selv om Kari holder samme treningsintensitet.

Når treningen er over, går pulsen gradvis ned, men igjen på en uregelmessig måte – litt opp, så ned, opp igjen, og så sakte nedover.Det tar ofte lenger tid før pulsen stabiliserer seg helt.

📉 Hvorfor ser kurvene så forskjellige ut?

Kurvene viser et typisk mønster under 30 minutters trening:

🔵 Lises kurve (sinusrytme):

• Jevn og forutsigbar stigning når treningen starter

• Stabil puls under jevn belastning

• Kontrollert nedgang når treningen er ferdig

• En “pen” og jevn kurve

• 
  

🔴 Karis kurve (atrieflimmer):

• Mer ujevn stigning i starten

• Varierende puls under jevn belastning – opp og ned

• Uforutsigbar nedgang etter trening

• En “rotete” kurve med mange små svingninger

  
  

⚠️ Er dette farlig?

Selve det at pulskurven ser uregelmessig ut, er ikke farlig i seg selv – det gjenspeiler bare at hjertet slår i atrieflimmer. Men for høy puls under aktivitet kan være problematisk.

Mange med permanent atrieflimmer får for rask pulsstigning under trening, og det kan føre til:

• Tungpust

• Tidlig utmattelse

• Lang restitusjonstid

  
  

🫁 Hvorfor blir mange med permanent atrieflimmer tungpusten?

En av de vanligste årsakene er nettopp for rask pulsstigning under aktivitet. Når pulsen øker for mye og for ujevnt, rekker ikke hjertet å fylles godt nok mellom hvert slag, og hvert slag pumper ut mindre blod. Resultatet er at du blir tungpust og sliten, selv ved moderat innsats.

Dette handler altså ikke om dårlig kondisjon, men om rytmen og frekvensen i hjertet.

💊 Behandling: bremse pulsen, ikke nødvendigvis rytmen

For pasienter som Kari er målet ikke nødvendigvis å få hjertet tilbake i sinusrytme, men å regulere pulsen slik at den holder seg innenfor et komfortabelt område.

Dette gjøres ofte med medisiner som:

• Betablokkere (for eksempel metoprolol, bisoprolol)

• Kalsiumblokkere (for eksempel verapamil, diltiazem)

• Digoksin (brukes oftest hos eldre eller ved lavt aktivitetsnivå)

  
  

Når medisindosene er godt justert, merker mange:

✅ Pulsen blir roligere

✅ Treningen føles lettere

✅ Tungpust og slitenhet reduseres

✅ Livskvaliteten forbedres

Mange sier at de føler seg betydelig bedre etter at de har fått optimalisert medisindoseringen sin.

💡 Oppsummering

• Ujevn puls og “rotete” kurve er typisk for atrieflimmer.

• Tungpust skyldes ofte for rask pulsstigning under aktivitet.

• Behandling handler om å bremse pulsen, ikke nødvendigvis å endre rytmen.

• Riktig justering av medisiner kan gi bedre treningstoleranse og bedre livskvalitet.

  
  

🩺 Kort sagt: Selv om pulsklokken viser en rotete kurve, forteller den deg egentlig bare én ting – hjertet ditt slår i en annen rytme enn de fleste andres. Med riktig oppfølging og behandling kan du likevel trene trygt og leve godt med atrieflimmer. ❤️