Livet etter hjerteinfarkt – livsstil, trening, kosthold og oppfølging for et tryggere hjerte
- Faraz Afzal
- 25. des. 2025
- 9 min lesing
Oppdatert: 23. jan.
Denne artikkelen handler om livet etter hjerteinfarkt og gir en samlet, evidensbasert oversikt over hva som anbefales av livsstilstiltak etter hjerteinfarkt. Du får praktiske råd om fysisk aktivitet, kosthold, røykeslutt, psykisk helse og oppfølging hos fastlege, med mål om å redusere risiko for nytt hjerteinfarkt, styrke hjertet og oppnå god livskvalitet. Innholdet er tilpasset pasienter og basert på nasjonale og internasjonale retningslinjer.
Artikkelen er basert på nasjonal faglige retningslinjer utarbeidet av Helsedirektoratet.
Kort oppsummert: Hva bør du gjøre etter hjerteinfarkt?
Slutt helt å røyke og be om aktiv hjelp til røykeslutt.
Vær i regelmessig fysisk aktivitet og bygg deg gradvis opp.
Spis et hjertesunt kosthold med mer grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og planteoljer.
Møt til kontroller hos fastlegen for blodtrykk, kolesterol og eventuelt blodsukker.
Delta på hjerteskole eller hjerterehabilitering hvis du får tilbud.
Ta psykiske reaksjoner på alvor og be om hjelp ved vedvarende uro eller nedstemthet.
1. Hva prøver vi å oppnå?
Etter hjerteinfarkt er målet:
å redusere risikoen for et nytt infarkt eller hjerneslag
å styrke hjertet og kroppen
å gi deg best mulig livskvalitet
Typiske mål etter hjerteinfarkt er blant annet:
Total røykeslutt
Regelmessig fysisk aktivitet (minst 150 min/uke med moderat intensitet, eller 75 min/uke med høy intensitet)
Sunn vekt, gjerne KMI (BMI) ca. 20–25 kg/m²
Lavt LDL-kolesterol (fastlegen og eventuelt kardiologen avtaler konkrete mål for deg)
Blodtrykk under 140/90 mmHg, eller lavere ved diabetes eller svært høy risiko
God kontroll på blodsukker (ved diabetes)
Disse målene er ikke krav du skal mestre umiddelbart, men retninger dere jobber mot sammen - du, fastlegen og resten av helsetjenesten.
2. Røykeslutt - det viktigste enkelttiltaket
Hvis du røyker, er røykeslutt det aller viktigste du kan gjøre for hjertet ditt. Risikoen for nye hjerte- og karsykdommer faller raskt når du slutter.
Noen hovedpunkter:
Selv noen få sigaretter daglig øker risikoen.
«Festrøyking» eller av-og-til-røyking er også skadelig.
De fleste som til slutt lykkes, har gjort flere forsøk tidligere. Tilbakefall er vanlig og betyr ikke at du har mislyktes.
Fastlegen kan hjelpe deg med:
kartlegging av røykevaner
konkret plan for røykeslutt
nikotinlegemidler (plaster, tyggegummi, sugetabletter, munnspray, inhalator)
eventuelt medisiner som vareniklin eller bupropion
henvisning til røykesluttkurs eller frisklivssentral
Du skal ikke måtte gjøre dette alene. Røykeslutt er krevende, men svært effektivt, og det er aldri for sent å ha nytte av å slutte.
3. Fysisk aktivitet – trygg trening for hjertet
Mange er redde for å trene etter et infarkt: «Tåler hjertet dette?»
Riktig tilpasset fysisk aktivitet er noe av det beste du kan gjøre for hjertet.
Når kan du begynne?
Allerede de første dagene hjemme anbefales lette gåturer.
Første uken er målet å være i daglig, lett bevegelse.
Deretter kan du gradvis øke varighet og tempo, i samråd med råd fra sykehuset eller fastlegen.
En tommelfingerregel: Hvis du føler deg utslitt resten av dagen etter en tur, har du trolig gjort for mye – neste gang trapper du litt ned.
Anbefalt aktivitetsnivå på sikt
For de fleste er målet:
150 minutter per uke med moderat intensitet (for eksempel rask gange der du blir lett andpusten)eller
75 minutter per uke med høy intensitet
Gjerne fordelt på 3–5 økter per uke. I tillegg anbefales lett styrketrening 2–3 ganger i uken.
Hverdagsaktivitet teller også:
gå trapper i stedet for heis
korte gåturer i nærområdet
hus- og hagearbeid
å være generelt mindre stillesittende
Når bør du ta pause og kontakte lege?
Avslutt aktiviteten og ta kontakt med lege (eller 113 ved akutte symptomer) hvis du får:
brystsmerter eller trykk i brystet
tung pust som ikke gir seg når du stopper
svimmelhet eller besvimelse
uvanlig, vedvarende hjertebank eller uregelmessig puls
4. Hjerteskole og hjerterehabilitering
Etter hjerteinfarkt anbefales du å delta i hjerteskole eller hjerterehabiliteringsprogram der det finnes.
Slike tilbud inneholder ofte:
strukturert, overvåket trening tilpasset din situasjon
undervisning om sykdommen og prognosen
veiledning om livsstil (kosthold, aktivitet, røykeslutt, vekt)
gjennomgang av risikofaktorer (blodtrykk, kolesterol, blodsukker)
mulighet til å stille spørsmål
støtte i å håndtere usikkerhet, frykt og andre reaksjoner
Mange opplever at hjerteskole gjør dem tryggere i hverdagen og bidrar til at de kommer i gang med trening.
Hvis du ikke har fått informasjon om hjerteskole, kan du spørre sykehuset eller fastlegen om hva som finnes lokalt.
5. Kosthold - hjertesunn mat i praksis
Du trenger ikke en komplisert «spesialdiett». Det viktigste er å flytte kostholdet i en mer hjertesunn retning med endringer du klarer å holde over tid.
Spis mer av:
grønnsaker og salat (helst hver dag, gjerne til flere måltider)
frukt og bær (2–3 porsjoner daglig)
grove kornprodukter (grovt brød, knekkebrød, havregryn, bygg)
fisk, særlig fet fisk 2–3 ganger i uken
planteoljer (oliven-, rapsolje) i stedet for smør
usaltede nøtter i moderate mengder
belgfrukter (bønner, linser, kikerter) et par ganger i uken
Spis mindre av:
rødt kjøtt og særlig bearbeidet kjøtt (pølser, bacon, kjøttdeig, salami)
kaker, kjeks, snacks og godteri
mat med mye mettet fett (smør, fløte, fete oster, kremdesserter)
salt mat og mye ferdigmat
sukkerholdig drikke (brus, saft, energidrikk, mye juice)
Praktiske råd i hverdagen:
Bytt fra lyst brød til grovt brød.
Fyll halve tallerkenen med grønnsaker ved middag når det er mulig.
Bruk planteolje i matlaging i stedet for smør.
Velg vann som hovedtørstedrikk.
Planlegg noen enkle, sunne «standardmiddager» som dere bruker jevnlig.
Små, realistiske endringer som du faktisk klarer å gjennomføre over måneder og år, er mer verdifulle enn «perfekte» dietter som blir kortvarige.
6. Vekt, blodtrykk, blodsukker og kolesterol
Etter hjerteinfarkt følger legen opp ulike risikofaktorer:
Vekt og KMI (BMI)
Blodtrykk
LDL-kolesterol og andre blodfettverdier
Blodsukker og langtidsblodsukker (HbA1c) ved diabetes
Hva betyr dette for deg?
Målet er ikke «perfekte tall», men å redusere risikoen din mest mulig på en måte du tåler godt.
Både livsstil og medisiner påvirker disse verdiene.
Spør gjerne fastlegen: «Hva er målområdet for meg, og hvordan ligger jeg an nå?»
Det viktigste er at du forstår hvorfor du får de rådene du får, og at eventuelle tiltak tilpasses din situasjon.
7. Psykisk helse, stress og hjerte
Det er svært vanlig å reagere psykisk etter et hjerteinfarkt. Mange opplever:
uro for nytt infarkt
mindre energi og overskudd
tristhet eller nedstemthet
bekymring for fremtiden, arbeid, familie og økonomi
Dette er normale reaksjoner etter en alvorlig hendelse.
Hva kan hjelpe?
Snakk åpent med familie eller andre du stoler på om hvordan du har det.
Ta opp søvnproblemer, angst eller depresjon med fastlegen.
Hjerteskole og rehabilitering gir mulighet til å møte andre i samme situasjon.
Regelmessig, tilpasset fysisk aktivitet kan også dempe stress og bedre søvnkvalitet.
Hvis psykiske plager preger hverdagen din eller gjør det vanskelig å følge opp behandling og livsstilstiltak, bør du be om hjelp. Det finnes god behandling.
8. Oppfølging og kontroller hos fastlege eller annen lege
Etter et hjerteinfarkt er det ikke nok å «bare» få medisiner. God, planlagt oppfølging er en viktig del av behandlingen.
Hvor ofte bør du følges opp?
Ved hjerte- og karsykdom anbefales kontroll hos lege minst én gang i året.
Etter større endringer (for eksempel oppstart av behandling eller livsstilsendring) er det ofte aktuelt med ny vurdering etter 3–12 måneder.
Noen vil trenge tettere oppfølging enn andre, avhengig av risiko og sykdomsgrad.
Hva skjer (eller bør skje) på en typisk årskontroll?
Fastlegen vil som regel:
Snakke med deg om symptomer og funksjon
Har du brystsmerter, tung pust, hevelser i bena, hjertebank eller redusert yteevne?
Har noe endret seg siden sist?
Gå gjennom medisiner
Tar du medisinene som foreskrevet?
Opplever du plagsomme bivirkninger?
Er det behov for å justere doser eller bytte preparater?
Kartlegge livsstil
Røyking/snusing
Fysisk aktivitet
Kosthold
Alkoholvaner
Gjøre en klinisk undersøkelse
Måle blodtrykk og puls
Vekt, eventuelt livvidde
Vurdere ben (for eksempel hevelser) og eventuelt lytte på hjerte og lunger
Gå gjennom blodprøver og andre undersøkelser
Vanlige blodprøver kan være kolesterol (totalkolesterol, LDL, HDL, triglyserider), nyrefunksjon og hemoglobin
Ved behov også blodsukker/HbA1c, stoffskifteprøver, EKG eller andre tester
Basert på dette vil dere sammen vurdere:
Er du innenfor de behandlingsmålene som gjelder for deg?
Er det behov for å justere medisiner?
Er det behov for å justere livsstilstiltak (aktivitet, kost, røykeslutt)?
Er det tegn til at du bør utredes videre (for eksempel ved nye symptomer)?
Behandlingsmål og medvirkning
Retningslinjene har anbefalte mål for blant annet:
blodtrykk
kolesterol
blodsukker (ved diabetes)
Men det er like viktig at:
behandlingen ikke gir plagsomme bivirkninger
du forstår hvorfor tiltakene anbefales
du er med på beslutningene
Oppfølgingen skal være et samarbeid mellom deg og legen, ikke «kontroll» i betydningen at du blir målt og dømt ut fra tall.
9. Hvem kan hjelpe deg videre?
Du har flere mulige støttespillere:
Fastlegen – koordinerer oppfølging og kontroller
Sykehus / hjertespesialist – ansvarlig for akuttbehandling og ofte for hjerteskole
Frisklivssentral i kommunen – hjelp til fysisk aktivitet, kosthold, røykeslutt
Fysioterapeut – særlig ved redusert funksjon eller usikkerhet rundt trening
Pasientforeninger og lokale hjertegrupper – erfaringsutveksling og fellesskap
Du skal ikke stå alene i dette, og det er lov å be om å få ting godt forklart flere ganger.
10. Oppsummering - det viktigste å fokusere på i livet etter hjerteinfarkt,
Slutt å røyke hvis du røyker, og be om aktiv hjelp til røykeslutt.
Vær i regelmessig bevegelse. Start rolig og bygg deg gradvis opp.
Spis mer hjertesunn mat: grønnsaker, frukt, grove kornprodukter, fisk og planteoljer.
Jobb mot en sunn vekt i et tempo som er realistisk for deg.
Møt til planlagte kontroller hos fastlegen, og still spørsmål om mål og planer.
Ta psykisk helse på alvor – reaksjoner etter infarkt er vanlige, og det finnes god hjelp.
Delta på hjerteskole eller hjerterehabilitering dersom du får tilbud.
Ofte stilte spørsmål etter hjerteinfarkt (FAQ)
1. Hvor stor er risikoen for å få et nytt hjerteinfarkt?
Risikoen varierer fra person til person og avhenger blant annet av alder, utbredelse av kransåresykdom, livsstil og hvor godt risikofaktorene er behandlet. Risikoen er høyest de første månedene etter infarktet, men reduseres betydelig med riktig behandling, røykeslutt, fysisk aktivitet, sunnere kosthold og god oppfølging hos lege.
2. Er hjertet mitt «skadet for alltid»?
Et hjerteinfarkt kan gi en varig skade på en del av hjertemuskelen, men hjertet har ofte god evne til å kompensere. Mange lever et langt og aktivt liv etter hjerteinfarkt. Hvor godt hjertet fungerer videre, avhenger blant annet av størrelsen på infarktet, hvor raskt behandlingen kom i gang, og hvordan risikofaktorene følges opp etterpå.
3. Er det farlig å trene etter hjerteinfarkt?
For de aller fleste er trening trygt og anbefalt. Riktig tilpasset fysisk aktivitet reduserer risikoen for nye hjertehendelser og bedrer både fysisk form og livskvalitet. Start rolig, øk gradvis, og følg rådene du har fått fra sykehuset, hjerteskole eller fastlege. Dersom du får brystsmerter, uttalt tung pust eller svimmelhet under trening, skal du stoppe og kontakte lege.
4. Når kan jeg begynne å leve «normalt» igjen?
Mange kan gradvis gjenoppta normale aktiviteter i løpet av uker til få måneder etter et hjerteinfarkt. Hva som er «normalt» varierer fra person til person. Noen trenger lengre tid på å komme i gang igjen, både fysisk og mentalt. Det viktigste er å ta progresjonen i eget tempo og ikke sammenligne seg for mye med andre.
5. Når kan jeg begynne å jobbe igjen?
Dette avhenger av typen arbeid, hvor fysisk krevende det er, og hvordan du har det etter infarktet. Noen kan komme tilbake i jobb etter noen uker, mens andre trenger lengre sykmelding eller gradert tilbakeføring. Dette vurderes individuelt i samarbeid med fastlege og eventuelt arbeidsgiver.
6. Når kan jeg kjøre bil igjen?
For de fleste er det trygt å kjøre bil igjen etter en kortere periode, ofte etter 4 uker, dersom formen er stabil og du ikke har symptomer som kan påvirke kjøreevnen. Ved yrkessjåfører gjelder strengere regler. Spør fastlegen eller sykehuset om hva som gjelder for deg. Anbefalinger fra Helsedorektoratet vedrørende bilkjøring finner du her.
7. Når kan jeg ha sex igjen?
Mange er usikre på dette. Seksuell aktivitet tilsvarer vanligvis lett til moderat fysisk aktivitet. For de fleste er det trygt å gjenoppta seksualliv når man føler seg klar og kan gå i trapper eller gå raskt uten symptomer. Hvis du opplever brystsmerter, tung pust eller betydelig ubehag, bør du ta dette opp med lege.
8. Hva hvis jeg blir redd for nye brystsmerter?
Det er vanlig å bli ekstra oppmerksom på kroppssignaler etter et hjerteinfarkt. Ikke alle brystsmerter betyr nytt infarkt, men nye, vedvarende eller sterke brystsmerter skal alltid tas på alvor. Ved akutte symptomer som trykk i brystet, smerter som stråler ut i arm, kjeve eller rygg, kvalme eller kaldsvette, skal du kontakte akutt helsehjelp.
9. Er det normalt å føle seg mer sliten enn før?
Ja. Mange opplever tretthet og redusert energi i uker og måneder etter et hjerteinfarkt. Dette kan skyldes selve infarktet, medisiner, redusert fysisk form eller psykiske reaksjoner. Gradvis økning av aktivitet og god søvn er viktig. Hvis trettheten er uttalt eller vedvarer, bør du ta det opp med fastlegen.
10. Hva kan jeg selv gjøre for å redusere risikoen mest mulig?
De viktigste tiltakene du selv kan bidra med er:
full røykeslutt
regelmessig fysisk aktivitet
hjertesunt kosthold
å ta medisiner slik de er foreskrevet
møte til kontroller hos fastlegen
ta psykiske reaksjoner på alvor og søke hjelp ved behov
Små, vedvarende endringer gir ofte større effekt enn korte, store grep.
11. Hvorfor er det så viktig med kontroller når jeg føler meg frisk?
Mange risikofaktorer gir få eller ingen symptomer. Blodtrykk, kolesterol og blodsukker kan være forhøyet uten at du merker det. Regelmessige kontroller gjør det mulig å justere behandling og forebygge nye hendelser før problemer oppstår.
12. Hva gjør jeg hvis jeg ikke klarer å følge alle rådene?
Det er helt vanlig å synes livsstilsendringer er krevende. Målet er ikke perfeksjon, men forbedring. Snakk åpent med fastlegen om hva som er vanskelig. Tiltak kan tilpasses, og ofte er små justeringer bedre enn å gi opp helt
Kommentarer