Smartklokke eller ILR? Hva du bør vite om hjerterytme, atrieflimmer og utredning i 2025

Lurer du på om smartklokken din kan oppdage atrieflimmer? Eller om du egentlig trenger en ILR (implanterbar loop-recorder)? I denne guiden får du en oppdatert og lettfattelig gjennomgang av hva smartklokker faktisk kan, og ikke kan, når det gjelder hjerterytme. Vi forklarer når det holder med klokke eller Holter (1 - 5 dagers kontinuerlig EKG), og når det virkelig er behov for en ILR. Artikkelen er skrevet for pasienter, men er også nyttig for fastleger og annet helsepersonell.

En praktisk guide for pasienter (og helsepersonell)

Smartklokker og aktivitetsarmbånd er blitt hverdagsverktøy – og mange lurer: «Har jeg atrieflimmer?» «Er dette farlig?» «Bør jeg ha en ILR (loop-recorder)?» I klinisk praksis opplever vi at pasienter ofte ønsker en loop-recorder med forventning om at dette vil løse evt. plager med hjertebank. Her kan du lese mer om hva hjertebank potensielt kan være.

1. Hvor gode er smartklokker til å oppdage atrieflimmer?

En metaanalyse fra 2025 (26 studier, 17 349 pasienter) viser:

• Sensitivitet ~95 %, spesifisitet ~97 %

• AUC: 0,97→ Med andre ord: Smartklokker skiller godt mellom AF og normalrytme, i studier.

Forskjeller mellom merker (Apple, Samsung, Withings) finnes, men alle nærmer seg medisinsk standard. Både PPG (optisk puls) og EKG-baserte klokker presterte omtrent likt i analyser, godt nok til screening, men ikke som erstatning for medisinsk EKG.

2. Men høy nøyaktighet betyr ikke null problemer

Selv med gode tall, er det viktige begrensninger:

• Falske positive er vanligere hos lavrisikopasienter → unødvendig uro og henvisninger

• Subklinisk atrieflimmer: Vi vet fortsatt lite om hvilke episoder som faktisk krever behandling

• Digital helseangst: Falske alarmer kan gi økt bekymring, særlig hos yngre

• Eldre brukere: Kan misforstå varsler eller bruke teknologien feil

  
  

3. Når er smartklokken nyttig?

For pasienter:

• Ved symptomer (hjertebank, svimmelhet)

• Hvis du klarer å ta EKG under symptomene

• Som tillegg til legeundersøkelse, ikke erstatning

For helsepersonell:

• Som dokumentasjon på rytmeforstyrrelser

• Til vurdering av behov for videre utredning. Men: Alltid vurder opptak kritisk, og helst med lege.

  
  

4. Hva med ILR?

ILR gir mest nytte når:

• Pasienten har uforklarlig synkope

• Etter kryptogent hjerneslag, gir økt AF-påvisning → Men: Økt påvisning betyr ikke automatisk bedre utfall (færre slag eller dødsfall)

  
  

Ved hjertebank alene er ILR ofte overdiagnostikk:

• Ett-kanals EKG → P-takker (aktivitet i forkammer) ofte utydelige

• Billigere, enklere alternativer (Holter, patch) gir ofte like god informasjon

• Til tross for evt. registrert rytmeforstyrrelse klarer man ikke alltid å diagnostisere selve rytmeforstyrrelsen nærmere.

  
  

5. Smartklokke vs ILR – konkurrerende eller utfyllende?

De kan utfylle hverandre:

• Smartklokker: Screening, symptomkorrelasjon, lav terskel

• ILR: Langvarig overvåkning ved alvorlige og sjeldne hendelser

  
  

Smartklokken kan varsle at noe skjer, men ILR (og klassisk EKG) må ofte til for å gi sikre svar der behandlingsbeslutninger skal tas, men det er dessverre ikke alltid tilfelle heller da ILR gir fortsatt ikke like godt svar som et vanlig EKG med 12 avledninger. Erfaringsmessig måler smartklokker/pulsklokker ofte lav puls ved ekstraslag da disse ikke nødvendigvis blir registrert.

6. Hva bør pasienter vite før de ber om en ILR?

• ILR er ikke mer avansert, den måler én EKG-avledning, men over lang tid.

• Inngrepet er lite, men invasivt.

• Den gir ikke alltid svar, og selv om man registrerer rytmeforstyrrelser kan det forsatt være vanskelig å stille riktig diagnose.

• Mange får tilstrekkelig informasjon fra klokke + 1–2 uker ekstern monitorering.

• ILR er svært kostbar og oppfølging av disse i klinisk praksis kan være ganske ressurskrevende i forhold til potensniell informasjon man får ut av en slik registrering.

  
  

7. Oppsummert i 2025:

Smartklokker:

• Høy nøyaktighet for AF i studier

• Nyttig for screening og symptomkorrelasjon

• Funn må bekreftes med medisinsk EKG

Ekstern monitorering (Holter/patch):

• Førstevalg ved hjertebank

ILR:

• Mest nyttig ved synkope (besvimelse) og kryptogent hjerneslag

• Ikke førstevalg ved isolert hjertebank

  
  

Hovedregel: God klinisk vurdering og 12-avlednings EKG under anfall er fortsatt det beste alternativet. Man bør velge overvåkning basert på symptomer, risiko og hva funnet faktisk betyr for behandling.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Kan smartklokken min oppdage atrieflimmer?

Ja - moderne smartklokker som Apple Watch og Samsung Galaxy Watch har vist høy treffsikkerhet i studier. De kan oppdage uregelmessig puls og ta EKG. Men: Funnene bør alltid vurderes av lege og bekreftes med medisinsk EKG.

Bør jeg få en ILR hvis jeg har hjertebank?

Ikke nødvendigvis. ILR (implanterbar loop-recorder) er mest nyttig ved uforklarlig besvimelse eller etter hjerneslag med ukjent årsak. Ved hjertebank alene holder det ofte med smartklokke eller 1-2 ukers EKG-registrering (Holter/patch).

Hva er forskjellen på smartklokke og ILR?

Smartklokker overvåker hjerterytmen uten inngrep, og kan brukes av alle. ILR er et lite implantat under huden som overvåker rytmen kontinuerlig over måneder eller år. Den brukes kun i spesielle tilfeller med høy risiko.

Kan smartklokken gi falsk alarm?

Ja. Særlig hos yngre og friske brukere kan klokken tolke normale variasjoner som atrieflimmer. Det kan føre til unødvendig uro og ekstra undersøkelser - derfor bør et positivt funn alltid bekreftes.

Hvorfor trenger jeg lege når smartklokken sier "mulig atrieflimmer"?

Smartklokken er et godt varslingsverktøy, men gir ikke en medisinsk diagnose. For å bekrefte atrieflimmer og vurdere behov for behandling (som blodfortynnende), må lege se på rytmen og vurdere hele risikobildet.