Hjertebank – hva kan det være?

Hjertebank er et veldig vanlig symptom som de fleste mennesker opplever minst én gang i livet. Det kan føles som at hjertet slår fort, uregelmessig, hopper over et slag – eller «slår ekstra hardt».

Ofte er dette helt ufarlig, men noen ganger kan det være tegn på en underliggende hjerterytmeforstyrrelse som bør vurderes av lege.

Hvordan vurderes hjertebank?

Når man oppsøker lege for hjertebank, er EKG (elektrokardiogram) det viktigste verktøyet. Et EKG tatt mens du har hjertebank kan vise hvilken type rytme det er snakk om. Ofte anbefales også en ultralyd av hjertet for å se at hjertet er normalt bygget og fungerer som det skal. Om man ikke rekker å ta EKG uder anfaal, kan EKG likevel være nyttig.

Dersom både EKG og ultralyd er normale, er risikoen for at hjertebanken skyldes noe alvorlig liten.

Følgende faktorer gjør det mer aktuelt med grundigere utredning:

• Tidligere hjertesykdom (for eksempel hjerteinfarkt eller hjertesvikt)

• Høy alder

• Arvelige hjertesykdommer i familien

• Plutselig død i ung alder hos nære slektninger

• Samtidige symptomer som svimmelhet, tungpust, besvimelse eller man føler uvel, klam og kaldsvett.

  
  

I slike tilfeller vil man ofte i tillegg til vanlig hjerteutredning, vurdere langtidsregistrering av hjerterytmen og eventuelt en arbeidsbelastningstest (sykkeltest) for å se hvordan hjertet reagerer under stress.

Vanlige årsaker til hjertebank

1. Ekstraslag – de ufarlige «ekstraslagene»

De fleste har ekstraslag av og til, ofte uten å merke det.

• Supraventrikulære ekstraslag (SVES): Kommer fra forkamrene i hjertet. De er ufarlige, men kan gi en følelse av at hjertet «hopper». Ofte trigget av stress, søvnmangel, koffein eller alkohol.

SVES er ekstraslag som kommer fra hjertets forkammer. Helt ufarlig.

• Ventrikulære ekstraslag (VES): Kommer fra hjertekamrene. Kjennes ofte som et kraftig slag etter en liten pause. De fleste friske mennesker kan ha noen slike i løpet av døgnet.

VES er ekstraslag som kommer fra hjertekammer. Et fåtall VES er normalt hos friske mennesker.

Dersom du har mange ekstraslag av type VES, bør det gjøres en ultralyd for å utelukke hjertesykdom.

2. Rask rytme fra forkamrene – «supraventrikulær takykardi (SVT)"

Disse rytmene kommer plutselig og forsvinner ofte av seg selv. De kan vare fra noen minutter til flere timer og kjennes som en helt regelmessig og rask puls. EKG under anfallet er avgjørende for å finne riktig diagnose.

Rask hjerterytme som kommer fra forkammer. Det finns ulike typer SVT`er, derfor er det viktig med EKG under anfall.

Tips: Noen ganger kan man selv forsøke å avbryte anfallet ved en enkel teknikk kalt Valsalva-manøver - å presse ut luft mot lukket nese og munn (som når du prøver å utligne trykket i ørene på fly).

3. Atrieflimmer – uregelmessig rytme

Dette er en veldig vanlig rytmeforstyrrelse, særlig hos eldre, men kan også forekomme hos yngre personer. Atrieflimmer kjennetegnes av en uregelmessig rytme, ofte beskrevet som «kaotisk» hjertebank. Tilstanden sees hyppigere ved høyt blodtrykk, diabetes, overvekt eller de som har drevet med langvarig utholdenhetstrening over flere år.

Det er viktig at diagnosen bekreftes av en spesialist, fordi behandlingen ofte innebærer blodfortynnende medisiner, som må brukes med forsiktighet.

Atrieflimmer, ofte også kalt for hjerteflimmer - kjennetegnes ved rask og uregelmessig rytme.

4. Rytmeforstyrrelser fra hjertekamrene

Disse er mer sjeldne, og ses oftest hos personer med underliggende hjertesykdom. Noen former kan være alvorlige og krever rask vurdering, men enkelte varianter er mindre farlige. Men de fleste formene krever en ordentlig vurdering og utredning. Her er EKG og ultralyd helt avgjørende for å skille de ulike typene.

VT er en potensiell farlig hjerterytme - den oppstår i hjertekamre og forekommer som oftest hos personer med underliggende hjertesykdom.

5. Langsom hjerterytme

Hos enkelte, særlig eldre, kan hjertets ledningssystem jobbe for sakte. Dette kan gi symptomer som hjertebank, svimmelhet eller besvimelse. I noen tilfeller kan det være behov for pacemaker.

Det er viktig å ikke forveksle dette med ekstraslag - feil behandling (som betablokkere) kan forverre problemet.

Langsom hjerterytme som følge av treg ledningsystem - forekommer som oftest hos de eldre.

6. Hjertebank uten rytmeforstyrrelse

Hos mange, spesielt yngre personer, finner man helt normal rytme selv om man kjenner tydelig hjertebank. Dette kan skyldes stress, angst, alkohol, hormonelle endringer, koffein eller søvnmangel - og er ikke farlig.

Kort oppsummert

Hjertebank er vanlig, og som oftest ufarlig - men bør vurderes av lege dersom:

• Du har plager ofte eller lenge

• Du har kjent hjertesykdom eller familiær risiko

• Du opplever svimmelhet, tungpust, uvelhet der du føler deg klam og kaldsvett eller besvimelse samtidig.

  
  

EKG, sykehistorie og ultralyd er hjørnesteinene i vurderingen. Med disse undersøkelsene kan man i de aller fleste tilfeller finne årsaken – og gi deg trygghet og riktig oppfølging.