Risiko ved ablasjon for atrieflimmer: Hvor farlig er kateterablasjon?

Kort oppsummert:  Kateterablasjon for atrieflimmer har lav dødelighet (<0,1 %) og alvorlige komplikasjoner forekommer hos omtrent 1–2 %. For riktig selekterte pasienter er den forventede gevinsten vanligvis større enn risikoen.

Denne artikkelen er en del av vår komplette guide om ablasjon for atrieflimmer hvor vi også gjennomgår suksessrate, teknikk, energiformer og hvem som bør vurderes for behandling.

Hva er risikoen ved kateterablasjon?

Mange pasienter som vurderer atrieflimmerbehandling, er naturlig nok bekymret for sikkerheten. Som ved alle invasive prosedyrer i hjertet finnes det en risiko, men er svært lav.

Viktige nøkkeltall:

• Total komplikasjonsrate: 3–6 % (inkluderer mindre hendelser som blåmerker i lysken).

• Alvorlige komplikasjoner: 1–2 % (hendelser som krever behandling eller lengre sykehusopphold).

• Mortalitet: Under 0,1 %.

  
  

Risikobildet påvirkes av pasientens generelle helse, eventuelle tilleggssykdommer (komorbiditet) og om det er snakk om et første eller gjentatt inngrep.

Hvordan utføres inngrepet? (Lungeveneisolasjon)

For å forstå risikoen, må vi se på hva som faktisk skjer under en lungeveneisolasjon (PVI). Atrieflimmer trigges ofte av elektriske impulser fra vev rundt lungevenene. Ved å lage presise, små arrflater (lesjoner) rundt disse venene, lages det en elektrisk sperre som hindrer impulsene i å spre seg til resten av forkammeret (atriet).

Transseptal punksjon: Det mest kritiske steget

For å komme til venstre side av hjertet, føres det katetre via venen i lysken, opp til det høyre forkammeret. Deretter punkteres skilleveggen mellom forkamrene (fossa ovalis) for å slippe til på venstre side. Dette kalles en transseptal punksjon.

Selv om det gjøres rutinemessig, innebærer dette steget en liten risiko for:

• Perikardtamponade: Blødning til hjerteposen.

• Feilpunktering: Utilsiktet treff i nærliggende strukturer som aortarot.

• Emboliske hendelser: Små propper som kan løsne.

  
  

Tryggere med ultralydveiledning (ICE/TEE)

Studier viser tydelig at bruk av ultralyd inne i hjertet (ICE) eller via spiserøret (TEE) gjør inngrepet tryggere enn om vi kun bruker røntgen (fluoroskopi) – dette gjør at man kan se hjertestrukturene i sanntid.

Fordeler med ultralydveiledning:

1. Presisjon: Mer nøyaktig punktering av skilleveggen.

2. Redusert stråling: Mindre behov for røntgen gjennomlysning (fluoroskopi).

3. Tidlig oppdagelse: Man kan se umiddelbart om det skulle oppstå væske i hjerteposen.

Variasjon i lokal praksis

Det er viktig å være klar over at rutinene varierer mellom ulike sykehus. Mens enkelte sentre utfører punksjonen basert på røntgjennomlysning (fluoroskopi) alene, velger andre å supplere med ultralyd. Valg av metode avhenger ofte av lokale tradisjoner og tilgjengelige ressurser; bruk av ultralyd anses som en ekstra sikkerhet som reduserer risikoen for feilpunktering, men det er samtidig mer ressurskrevende for sykehuset både når det gjelder utstyr og personell.

Hvorfor er det risiko for blodpropp og hjerneslag?

Ved inngrep på venstre side av hjertet er det alltid økt risiko for tromboembolisme. i hovedsak tre faktorer:

1. Systemisk embolisering: En eventuell propp fra venstre side kan gå direkte til hjernen eller andre organer.

2. Instrumentering: Selve manipuleringen av katetre og varmen fra energien som brukes, kan aktivere blodets evne til å koagulere.

3. Hjertets tilstand: Atrieflimmer i seg selv skaper betennelsesreaksjoner og strukturelle endringer i hjertet som øker faren for propp.

   
   

Slik forebygges propp med ACT-overvåking

Under prosedyren gis heparin for å tynne blodet. Det måles ACT (Activated Clotting Time) relativ hyppig.

• Målverdi: Man tilstreber ACT mellom 300–350 sekunder. Normal ACT verdi er 90-120 sekunder

• Balanse: Dette er en kontrollert balansegang mellom å hindre blodpropp og å unngå blødninger i lysken eller hjerteposen.

  
  

Oversikt over mulige komplikasjoner

Selv om de fleste opplever et ukomplisert forløp, er det viktig å være informert om:

1. Vaskulære komplikasjoner: Blødning eller utposing (aneurisme) der kateteret føres inn i lysken.

2. Hjerneslag eller TIA: Forekommer hos under 1 %.

3. Venestenose: Innsnevring av lungevenene over tid.

4. Atrio-øsofageal fistel: En ekstremt sjelden (< 0,1 %), men svært alvorlig komplikasjon mellom hjertet og spiserøret.

   
   

Øker risikoen ved gjentatte ablasjoner?

Ja, studier viser at risikoen er noe høyere ved re-operasjoner. Dette skyldes ofte arrvev fra forrige inngrep eller endret anatomi i skilleveggen. Retningslinjer fra ESC (European Society of Cardiology) og ACC/AHA understreker derfor viktigheten av at slike inngrep gjøres ved sentre med høyt pasientvolum og erfaring.

Hvem har høyest risiko?

Enkelte faktorer kan øke risikoen for komplikasjoner:

• Høy alder og kvinnelig kjønn

• Fedme eller svært lav BMI

• Høyt blodtrykk og kronisk nyresykdom

• Bruk av kortison eller redusert pumpefunksjon i hjertet

• Tidligere gjennomførte ablasjoner

  
  

Konklusjon: Er gevinsten verdt risikoen?

Kateterablasjon for atrieflimmer regnes i dag som et relativt trygt inngrep med lav mortalitet. Med en dødelighet på under 0,1 % og en moderat komplikasjonsrate, må svaret ses i lys av pasientens situasjon. For pasienter med betydelige symptomer og nedsatt livskvalitet, vil gevinsten ved å bli kvitt flimmeret vanligvis veie tyngre enn risikoen ved inngrepet

Vurderer du ablasjon? Beslutningen tas alltid i samråd med din kardiolog basert på en helhetlig vurdering av din sykehistorie.

FAQ

Hvor stor er risikoen for alvorlige komplikasjoner ved ablasjon?

Alvorlige komplikasjoner forekommer hos omtrent 1–2 % av pasientene. Total komplikasjonsrate ligger vanligvis mellom 3–6 %. Dødelighet er lav, under 0,1 % ved erfarne sentre.

Hva er den vanligste komplikasjonen ved kateterablasjon?

De vanligste komplikasjonene er vaskulære problemer i lysken (blødning eller hematom). Mer alvorlige, men sjeldnere komplikasjoner inkluderer perikardtamponade, hjerneslag og pulmonal venestenose.

Er risikoen høyere ved gjentatt ablasjon?

Ja. Tidligere ablasjon er en uavhengig risikofaktor for komplikasjoner. Risikoen for blant annet perikardtamponade og pulmonal venestenose øker ved re-ablasjon, særlig hvis det foreligger arrvev eller tidligere lesjoner nær lungeveneostiene.

Hvorfor brukes kraftig blodfortynning under ablasjon?

Under venstresidig ablasjon gis heparin for å redusere risikoen for trombedannelse. Antikoagulasjonen overvåkes med ACT (Activated Clotting Time), som vanligvis holdes mellom 300–350 sekunder under prosedyren.

Er ablasjon farligere for eldre pasienter?

Høy alder er en uavhengig risikofaktor for komplikasjoner. Samtidig kan mange eldre gjennomgå prosedyren trygt dersom de er nøye selektert og behandles ved erfarne sentre.

Er ultralydveiledet transseptal punksjon tryggere?

Ja. Bruk av intracardiac echocardiography (ICE) eller transøsofageal ekkokardiografi (TEE) reduserer risikoen for komplikasjoner sammenlignet med fluoroskopi alene, spesielt risiko for feilpunktering og tamponade.