Pacemaker - enkelt forklart
- Faraz Afzal
- 18. nov.
- 3 min lesing
Hva er en pacemaker?
En pacemaker er en liten elektronisk enhet som opereres inn under huden, vanligvis under kragebeinet. Den hjelper hjertet å opprettholde en jevn og tilstrekkelig puls hos personer som har for langsom hjerterytme eller problemer med overledningen mellom hjertets forkammer og hjertekammer.
Hvorfor får man pacemaker?
Den vanligste årsaken er aldersrelaterte forandringer i hjertets elektriske ledningssystem. Dette gjør at hjertet ikke alltid klarer å produsere eller overføre elektriske impulser som det skal.
Men pacemaker kan også være nødvendig hos yngre pasienter, for eksempel ved:
Medfødte ledningsforstyrrelser
Bivirkninger av medisiner
Hjertesykdom som påvirker ledningssystemet
Etter enkelte inngrep eller sykdommer (f.eks. etter hjerteinfarkt)
Ulike typer pacemakere
De fleste pacemakere har to ledninger (elektroder):
Én elektrode til høyre forkammer
Én elektrode til høyre hjertekammer
Dette kalles en tokammer-pacemaker og er standard.
Når brukes én ledning?
Hvis pasienten har permanent atrieflimmer, gir det ofte ikke mening å stimulere forkammeret. Da kan man legge kun én ledning i hjertekammeret.
Når brukes tre ledninger?
Ved enkelte former for hjertesvikt kan man legge inn en tredje elektrode på venstre side av hjertet (via en vene på utsiden). Dette kalles CRT-pacemaker og brukes hos pasienter som har en spesifikk type ledningsforstyrrelse og redusert pumpefunksjon.
Hvordan er en pacemaker bygget?
En pacemaker består av:
Et batteri/generator(ca. 3×3 cm til 6×6 cm, avhengig av modell)
Én til tre elektroder som går gjennom en blodåre og inn i hjertet
Vanlige lengder: ca. 50 cm til forkammer og ca. 60 cm til hjertekammer (varierer etter produsent og pasienthøyde)
Hvordan fungerer en pacemaker?
Pacemakeren overvåker hjertet kontinuerlig. Den:
Registrerer hjertets elektriske aktivitet gjennom elektrodene
Gir en elektrisk impuls når hjertet ikke slår som det skal
Basal funksjon – “intern klokke”
En pacemaker har en innstilt minimumspuls, ofte rundt 60 slag/min.Dette tilsvarer et intervall på 1000 millisekunder.
Hvis hjertet slår av seg selv innen intervallet → pacemakeren gjør ingenting
Hvis hjertet ikke slår → pacemakeren sender en impuls slik at hjertet trekker seg sammen
Ved AV-blokk
AV-blokk betyr at hjertets elektriske signal ikke ledes normalt fra forkammer til hjertekammer.
Pacemakeren fungerer da som en “overleder”:
Den registrerer et slag i forkammeret
Starter et kort tidsintervall (140–200 ms)
Hvis hjertekammeret ikke slår innen dette tidsrommet → pacemakeren stimulerer det
Dette gjør at hjertekammeret kan følge forkammerets rytme, også når pasienten øker pulsen ved aktivitet. Men pacemakeren har en maksimal grense for hvor mange slag den kan følge – dette kalles max tracking rate.
Rate-respons (sensorstyrt pulsøkning)
Noen pasienter har svikt i kroppens evne til å øke pulsen ved aktivitet. Da kan pacemakeren gjøre dette kunstig.
Den bruker sensorer som:
Akselerometer – registrerer bevegelse (mest vanlig)
Respirasjonssensor (minuttvolumssensor) – registrerer endring i pustefrekvens
Sensorene kan programmeres og justeres etter behov.
Hva pacemaker ikke gjør
Pacemaker behandler ikke rask puls. Den hjelper ikke mot f.eks. atrieflimmer med høy puls eller andre takykardier - den beskytter kun mot for langsomme rytmer eller manglende overledning.
Vanlige diagnoser som gir behov for pacemaker
Syk sinusknute
Hjertets “naturlige pacemaker” i forkammeret fungerer dårlig
Pasienten kan veksle mellom langsom puls og episoder med rask atrieflimmer
AV-blokk
Forstyrrelse i overledningen mellom forkammer og hjertekammer
Kan gi alt fra lett forsinkelse til total blokade
Typiske symptomer før pacemaker
Svimmelhet
Besvimelse eller nesten-besvimelser
Tiltagende tretthet
Treg puls
Uforklarlig tungpust
Episoder med rask og langsom puls om hverandre
EKG er den viktigste undersøkelsen for å avklare diagnosen.
Kommentarer