Kasuistikk: En 75 år gammel mann med synkope

En 75 år gammel mann ble innlagt etter et synkope som inntraff i forbindelse med kraftig fysisk anstrengelse. Han hadde ingen forvarsel eller varselsymptomer før episoden. Ved innkomst hadde han sinusrytme.

Pasienten hadde for noen år siden fått implantert en ICD (implantérbar cardioverter-defibrillator) etter en hjertestans. Utredningen den gang viste ingen åpenbar utløsende årsak, og tilstanden ble klassifisert som en primær arytmi. Det er viktig å være klar over at det ikke er uvanlig at man ikke finner utløsende årsak til en hjertestans.

Under innleggelsen ble ICD-en interrogert. Dette viste at pasienten hadde utviklet raskt overledet atrieflimmer under fysisk aktivitet, uten at han merket symptomer. Rytmen utviklet seg videre til en mer organisert rytme med en ventrikkelfrekvens på rundt 250 slag per minutt, forenlig med ventrikkelflimmer (VF), og han synkoperte. ICD-en gjenkjente raskt VF og startet anti-takykardi pacing (ATP) mens den forberedte seg på å levere sjokk. ATP var effektivt, og VF ble terminert. Pasienten konverterte tilbake til atrieflimmer og våknet spontant kort tid etterpå.

Hva er ATP (Anti-Takykardi Pacing)?

ATP er en funksjon i ICD-er som forsøker å avbryte en rask, regelmessig ventrikkeltakykardi ved å sende korte sekvenser av raske elektriske impulser til hjertet – raskere enn den patologiske rytmen. Målet er å ta kontroll over rytmen og terminere arytmien smertefritt, uten behov for støt. I dette tilfellet var ATP effektivt, og VF ble terminert før sjokk ble gitt.

---

 Læringspunkter

• Atrieflimmer kan være livstruende hos pasienter med underliggende risiko for ventrikulær arytmi.

• Raskt ledet atrieflimmer kan utløse ventrikkelflimmer hos disponerte individer.

• Hos pasienter med tidligere hjertestans, kardiomyopati eller annen strukturell hjertesykdom bør atrieflimmer behandles mer aggressivt.

• Atrieflimmer er vanlig, men ikke nødvendigvis uskyldig, og bør alltid behandles adekvat.