Pacemaker – komplett faglig guide for helsepersonell
- Faraz Afzal
- 17. nov. 2025
- 5 min lesing
Oppdatert: 26. jan.
Innledning: hva denne artikkelen dekker
En pacemaker er en implanterbar elektronisk enhet som sikrer adekvat hjerterytme når hjertets eget ledningssystem svikter. Denne artikkelen gir en praktisk, klinisk og teknisk gjennomgang av moderne pacemakerbehandling, med særlig vekt på:
Indikasjoner for pacemaker
Pacemakermoduser (VVI og DDD)
AV-intervall, tracking og upper rate behaviour
Mode switch
Systematisk pacemakerkontroll
Tolkning av sensing, terskel og impedans
Artikkelen er skrevet for leger, sykepleiere, studenter og annet helsepersonell som ønsker en presis og klinisk relevant forståelse av pacemakere

Hva er en pacemaker?
En pacemaker er en liten elektronisk enhet som implanteres subkutant, vanligvis under venstre kragebein. Den brukes til å forebygge bradykardi og svikt i elektrisk overledning mellom atrium og ventrikkel.
Pacemakeren overvåker kontinuerlig hjertets egen elektriske aktivitet og gir elektriske impulser når egenrytmen er for langsom eller uteblir.
Hvordan er pacemakersystemet bygget opp?
Et pacemakersystem består av to hovedkomponenter:
Pulsgenerator
Pulsgeneratoren inneholder:
Batteri
Prosessor
Minne
Radiokommunikasjon (telemetri)
Den er programmerbar og lagrer diagnostiske data.
Elektroder (ledninger)
Elektrodene føres vanligvis via v. cephalica eller v. axillaris inn i hjertet og har to funksjoner:
Sensing – registrerer hjertets egen elektriske aktivitet
Pacing – leverer elektriske impulser
Indikasjoner for pacemaker
Vanlige kliniske indikasjoner inkluderer:
Syk sinusknute
AV-blokk (grad II–III)
Hjertesvikt med elektrisk dyssynkroni (CRT-indikasjon)
Permanent atrieflimmer med lav ventrikkelfrekvens
Pacemakermoduser – VVI og DDD forklart
Pacemakermoduser beskrives med tre bokstaver:
bokstav: hvor det stimuleres (A, V, D)
bokstav: hvor det senses
bokstav: respons på sensing (I, T, D)
VVI-modus – enkel og robust
I VVI-modus stimuleres og senses kun ventrikkelen.
Når brukes VVI?
Permanent atrieflimmer
Når AV-synkroni ikke er relevant
Fordeler
Enkel og driftssikker
Færre ledninger
Ulemper
Ingen AV-synkroni
Kan gi redusert minuttvolum og pacemakersyndrom
DDD-modus – fysiologisk pacing
DDD-modus er standard ved syk sinusknute og AV-blokk.
Hvordan fungerer DDD-modus?
Én elektrode i høyre atrium
Én elektrode i høyre ventrikkel
Pacemakeren registrerer P-bølge
Starter et AV-intervall (typisk 120–180 ms)
Stimulerer ventrikkelen hvis eget slag uteblir
Dette kalles tracking – ventrikkelen følger atriets rytme.
AV-intervall – klinisk forklart
AV-intervallet tilsvarer den fysiologiske forsinkelsen i AV-knuten.
Formål:
Tillate atriekontraksjon og ventrikkelfylling
Sikre riktig sekvens mellom atrium og ventrikkel
For langt AV-intervall kan gi:
Diastolisk mitralinsuffisiens
Redusert minuttvolum
Max Tracking Rate (MTR) og upper rate behaviour
DDD-pacemakere har en programmert maksimal tracking-frekvens (MTR).
Typisk 120–130/min hos eldre
Ofte høyere hos yngre pasienter
Ved atriefrekvens over MTR oppstår:
Wenckebach-mønster (f.eks. 4:3)
Deretter 2:1-overledning
Dette omtales som upper rate behaviour og er en normal beskyttelsesmekanisme.
Mode switch – beskyttelse ved atriearytmier
Mode switch er en automatisk funksjon i DDD-pacemakere.
Ved rask atriearytmi (AF/flutter):
Pacemakeren slutter å tracke atriet
Skifter til ikke-tracking-modus (f.eks. DDI)
Effekt:
Hindrer farlig rask ventrikkelpacing
Bedrer hemodynamikk og pasientkomfort
Hva vurderes ved pacemakerkontroll?
En pacemakerkontroll inkluderer:
Kliniske og diagnostiske data
Arytmieepisoder
Pacing-byrde
Pulsstatistikk
Batteristatus
Alarmer
Tekniske nøkkelparametere
De tre viktigste er:
Sensing (amplitude)
Terskel (capture threshold)
Impedanse
Sensing (amplitude)
Definisjon
Pacemakerens evne til å registrere egen elektrisk aktivitet. Angis i mV.
Typiske verdier:
Atrium > 2 mV
Ventrikkel > 5 mV
Klinisk betydning
Lav amplitude → risiko for undersensing
God sensing er nødvendig for inhibert pacing
Terskel (capture threshold)
Definisjon
Laveste energi som gir sikker depolarisering av myokard.
Angis som:
Volt @ pulsbredde (f.eks. 1,0 V @ 0,4 ms)
Tolkning
Lav terskel = ønskelig
Høy terskel kan skyldes arr, dislokasjon, sykdom eller tidlig postoperativ fase
Lav terskel gir:
Lavere energiforbruk
Lengre batterilevetid
Impedanse
Definisjon
Elektrisk motstand i kretsen mellom generator, ledning og vev.
Normalt:
Ca. 300–1000 Ω
Tolkning
Stabil verdi over tid er viktigst
Lav impedanse → mulig isolasjonsfeil
Høy impedanse → mulig ledningsbrudd
Når fungerer pacemakeren teknisk godt?
Når:
Sensing er adekvat
Terskel er lav og stabil
Impedans er stabil
Ved symptomer til tross for normale verdier må man vurdere:
Programmering
Algoritmer
Underliggende arytmi eller fysiologi
Hva pacemaker ikke behandler
Pacemaker behandler ikke takykardier, inkludert:
Atrieflimmer med høy frekvens
SVT
Ventrikulære arytmier
Alternativer kan være:
Medikamenter
Ablasjon
ICD / CRT-D
Oppsummering – nøkkelpunkter for helsepersonell
Pacemaker er behandling for bradykardi og ledningssvikt
VVI brukes ofte ved AF, DDD ved behov for AV-synkroni
AV-intervall og tracking er sentrale konsepter
God forståelse av sensing, terskel og impedans er avgjørende ved kontroll
FAQ – Pacemaker (for helsepersonell)
Hva er de vanligste indikasjonene for pacemaker?
Vanlige indikasjoner er syk sinusknute, AV-blokk (klinisk relevant grad), permanent atrieflimmer med lav ventrikkelfrekvens og hjertesvikt med elektrisk dyssynkroni (CRT hos utvalgte).
Hva betyr pacemakermodus VVI?
VVI betyr at pacemakeren stimulerer og registrerer i ventrikkel og inhiberer pacing ved deteksjon av egen ventrikkelaktivitet. Modusen brukes ofte ved permanent atrieflimmer.
Hva betyr pacemakermodus DDD?
DDD betyr pacing i atrium og ventrikkel, sensing i begge kamre og dobbel respons (trigger/inhibering). I praksis gir det tracking av atrieaktivitet og mulighet for AV-synkroni.
Hvordan fungerer tracking i DDD?
Ved sensed P-bølge starter pacemakeren et programmert AV-intervall. Hvis ventrikkelen ikke depolariserer innen dette intervallet, leveres ventrikkelpacing slik at ventrikkelen følger atriet.
Hva er AV-intervall i pacemaker?
AV-intervall er den programmerte forsinkelsen mellom atrieaktivitet og ventrikkelstimulering i en tracking-modus. Den etterligner AV-knutens fysiologiske forsinkelse og påvirker fylling og hemodynamikk.
Hva er Max Tracking Rate (MTR), og hvorfor er den viktig?
MTR er øvre grense for hvor raskt pacemakeren kan tracke atrieaktivitet til ventrikkelen. Den beskytter mot uønsket rask ventrikkelpacing ved høye atriefrekvenser, for eksempel ved atrieflutter.
Hva menes med “upper rate behaviour” (Wenckebach/2:1)?
Når atriefrekvensen overstiger MTR, kan pacemakeren gi Wenckebach-lignende mønster (f.eks. 4:3) og senere 2:1-respons. Dette er forventet oppførsel ved høy atriefrekvens i tracking-modus.
Hva er mode switch, og når aktiveres det?
Mode switch er en automatisk funksjon som deaktiverer tracking ved rask atriearytmi (AF/flutter) ved å skifte til en ikke-tracking-modus (ofte DDI). Hensikten er å hindre rask ventrikkelpacing.
Hva vurderes ved en pacemakerkontroll?
Typisk gjennomgås arytmieepisoder, pacing-byrde, pulsstatistikk, batteristatus, alarmer og tekniske målinger: sensing (amplitude), terskel (capture threshold) og impedanse.
Hva er “sensing”, og hvilke praktiske holdepunkter brukes ofte?
Sensing er registrert amplitude av P- og R-bølger (mV). Praktiske holdepunkter er ofte atrial sensing > 2 mV og ventrikulær sensing > 5 mV, men tolkning må sees i klinisk sammenheng.
Hva er terskel (capture threshold), og hvorfor betyr den noe?
Terskel er laveste energinivå (V @ ms) som gir sikker depolarisering. Lav og stabil terskel gir robust capture og lavere energiforbruk, med bedre batterilevetid.
Hva er impedanse, og hvordan tolkes den?
Impedanse er elektrisk motstand i kretsen (Ω). Det viktigste er trend over tid: stabil verdi tyder på intakt ledningssystem; lav impedanse kan tyde på isolasjonsdefekt, og høy impedanse kan tyde på brudd eller dårlig kontakt.
Pacemakerpasient med symptomer, men normale målinger – hva bør vurderes?
Vurder programmering (modus, laveste frekvens, AV-delay, rate response, algoritmer), underliggende arytmier, hemodynamiske forhold og om symptomene skyldes annet enn bradykardi/overledningssvikt.



Kommentarer