Lurer du på om smartklokken din kan oppdage atrieflimmer? Eller om du egentlig trenger en ILR (implanterbar loop-recorder)? I denne guiden får du en oppdatert og lettfattelig gjennomgang av hva smartklokker faktisk kan, og ikke kan, når det gjelder hjerterytme. Vi forklarer når det holder med klokke eller Holter (1 - 5 dagers kontinuerlig EKG), og når det virkelig er behov for en ILR. Artikkelen er skrevet for pasienter, men er også nyttig for fastleger og annet helsepersone

Brystsmerter og ST-forandringer på EKG er blant de mest alarmerende og handlingsutløsende funnene i akuttmottaket. Likevel minner denne kasuistikken oss på at verken ST-elevasjon eller ST-depresjon alltid er ensbetydende med akutt koronar syndrom. En grundig vurdering av underliggende fysiologi er avgjørende for å unngå feilbehandling. Kasuistikk En mann i 70-årene med kjent perifer karsykdom innlegges med brystsmerter, tungpust og redusert allmenntilstand gjennom flere uker.

Hva er en pacemaker? En pacemaker er en liten elektronisk enhet som opereres inn under huden, vanligvis under kragebeinet. Den hjelper hjertet å opprettholde en jevn og tilstrekkelig puls hos personer som har for langsom hjerterytme eller problemer med overledningen mellom hjertets forkammer og hjertekammer. Slik ser et pacemaker batteri ut. Det er en port for ledning til forkammer, og en til hjertekammer. Hvorfor får man pacemaker? Den vanligste årsaken er aldersrelaterte fo

En pacemaker er en liten elektronisk enhet som holder hjertet i gang når kroppens eget ledningssystem svikter. I denne komplette og lettfattelige guiden forklarer vi hvordan en pacemaker fungerer , hvem som trenger den , og hva som vurderes ved en pacemakerkontroll , inkludert sensing, terskel og impedans. Dette er en praktisk og pålitelig forklaring for både helsepersonell, studenter og interesserte pasienter som ønsker en tydelig og korrekt forståelse av moderne pacemakerbe

Kasuistikk En mann i 80-årene med hypertensjon og type 2-diabetes ble funnet sløv. Ved ambulansens ankomst hadde han blodtrykk 73/46 mmHg og puls 25 til 50. EKG viste bredkomplekset bradykardi (frekvens 26). Atropin ga ingen effekt. Han fikk adrenalin. Ved ankomst sykehus var pasienten blek, kald og hypotensiv, med kliniske tegn til lungeødem og akutt nyresvikt. Kreatinin var 260 mmol/L og eGFR 19. Han hadde hyperkalemi med kalium 6.3 til 6.8 mmol per liter og metabolsk acid

Hjertebank er et veldig vanlig symptom  som de fleste mennesker opplever minst én gang i livet. Det kan føles som at hjertet slår fort, uregelmessig, hopper over et slag – eller «slår ekstra hardt». Ofte er dette helt ufarlig, men noen ganger kan det være tegn på en underliggende hjerterytmeforstyrrelse som bør vurderes av lege. Hvordan vurderes hjertebank? Når man oppsøker lege for hjertebank, er EKG (elektrokardiogram) det viktigste verktøyet. Et EKG tatt mens du har hjerte

Acute chest syndrome og høyresvikt hos pasient med sigdcelleanemi Kasuistikk En mann i 40-årene fra Vest-Afrika ble innlagt med utbredte smerter i kroppen, inkludert brystet. Han hadde nylig gjennomført en lang flyreise fra Afrika til Norge. Ved ankomst fremsto han klam, smertepreget og somnolent, men lett vekkbar. Klinisk undersøkelse ga ingen spesifikke funn, men pasienten virket alvorlig syk og hadde behov for oksygen på grunn av hypoksi. EKG viste tegn til lungeemboli (le

Hjertesvikt med redusert pumpefunksjon (HFrEF) - EF her angitt som ca. 15% Når vi sier «hjertesvikt», er det ofte denne varianten folk ser for seg: at selve pumpen i hjertet har blitt svak og ikke klarer å sende nok blod ut i kroppen. I medisinsk språk kalles dette hjertesvikt med redusert pumpefunksjon , eller på fagspråket HFrEF (Heart Failure with reduced Ejection Fraction) . Litt i samme «familie» ligger også HFmrEF , hjertesvikt med moderat redusert pumpefunksjon. For d

Kasuistikk En mann med 60-årene med tidligere dyp venetrombose og kjent Leiden-mutasjon innlegges med klemmende brystsmerter under fysisk anstrengelse. Brystsmertene ga seg, men tungpusten vedvarte. Ved innkomst er han sirkulatorisk stabil med puls 90/min og blodtrykk 130/90 mmHg. Han er uten plager i hvile, men blir markant tungpustet ved gange til toalett. Sinusrytme. T-inversjoner V1-V3 og III. S-bølge i V1. Typisk EKG ved lungeemboli EKG viser T-inversjoner i III, antydni